Diskriminering og kvinnekamp

Kvinner med innvandrerbakgrunn må selv bestemme hvilke deler av hjemlandets kultur de vil beholde og hva de kan lære av det norske samfunnet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Shabana Rehman stiller en rekke spørsmål til meg i Dagbladet 23. april. Jeg må enda en gang klargjøre at jeg selvsagt ikke kritiserer Rehman fordi hun tar opp kvinners situasjon i enkelte innvandrermiljøer. Det er bra at Shabana Rehman er opptatt av dette, og vi trenger en debatt om kvinners stilling også i disse miljøene. Det er måten hun gjør det på, som jeg setter en del spørsmålstegn ved.

La meg ta utgangspunkt i Shabana Rehmans eget utsagn. Hun hevder at hun vil bekjempe alle systemer som opprettholder diskriminerende faktorer uansett hvilken bakgrunn disse systemenes talsmenn måtte ha. Det er en klar tale. Det som ikke er klart for meg, er hvorfor Shabana Rehman ikke viser større interesse for å kjempe mot de systemer i det norske samfunnet som diskriminerer kvinner både med norsk og innvandrerbakgrunn? Etter min mening er det mange systemer i det norske samfunnet som diskriminerer, undertrykker og utestenger særlig kvinner med innvandrerbakgrunn. F.eks. har utlendingsloven og dens praksis i alle år diskriminert kvinner med minoritetsbakgrunn. Hva med innvandrerkvinner som jobber som stuepiker med en årslønn på 179000 kroner?

Dobbelt

Kvinner med minoritetsbakgrunn er på mange måter dobbelt diskriminert, både som kvinner og innvandrere. Skal vi kjempe for kvinners rettigheter og likestilling, må vi kjempe mot alle systemer. Hittil har Shabana Rehman kritisert innvandrermiljøer, deres kulturer, religioner og ikke de strukturelle, politiske og økonomiske faktorer i det norske samfunnet. Kan det ha sammenheng med at det å kritisere innvandrerkulturer gir større uttelling i norske medier og samfunnet for øvrig ?

For meg som jobber for et antirasistisk samfunn, er det vanskelig å forstå at Rehman mener at problemet ikke er rasisme, men at innvandrere er redde for å åpne seg! (Aftenposten 2. februar 2002.) Mener Shabana Rehman virkelig at rasisme med sine ulike former ikke er et problem for både menn og kvinner med minoritetsbakgrunn i det norske samfunnet? Å hevde noe sånt er det samme som å lukke øynene for et viktig aspekt av å være minoritet i Norge.

Flerkulturelt

For meg er det like viktig som likestilling å kjempe for det flerkulturelle Norge og retten til å være annerledes enn det som er akseptert eller vanlig i majoritetssamfunnet. Det kan være å kle seg annerledes, bruke hodeplagg, praktisere sin tro etc. For mange unge, deriblant jenter, er nettopp det å leve etter egen tro og tradisjoner i det norske samfunnet et problem, noe Shabana Rehman hittil ikke har vist noe interesse for. Dersom vi mener at kvinner selv skal bestemme over sine liv, må det gjelde alle kvinner. Dersom noen velger å gifte seg arrangert, er det deres rett å gjøre det. Aftenposten spurte Rehman den 2. februar om følgende: - Jenter som sier at arrangerte ekteskap er ok, vet ikke de sitt eget beste? Rehman svarte: - Det sier de fordi de er hjernevasket.

Kvinners mål

Shabana Rehman hevder at jeg er enig i hennes mål. Dersom målet er å styrke kvinners rettigheter, har hun min fulle støtte. Samtidig mener jeg at kvinnefrigjøring og likestilling ikke nødvendigvis er det samme som å leve etter norsk eller vestlig kultur. Kvinner med innvandrerbakgrunn må selv, ut fra egne premisser, bestemme hvilke deler av hjemlandets kultur de vil beholde og hva de kan lære av det norske samfunnet.