SVÆRT HØY RISIKO:  Kongkrabben, skogskadegjøreren Ips amitinus og villsvinet er alle kategorisert som svært høy risiko for naturmangfoldet. Montasje: Anette Karlsen / Havforskningsinstituttet / Karsten Sund og Torstein Kvamme / UiO / Rainer Erl
SVÆRT HØY RISIKO: Kongkrabben, skogskadegjøreren Ips amitinus og villsvinet er alle kategorisert som svært høy risiko for naturmangfoldet. Montasje: Anette Karlsen / Havforskningsinstituttet / Karsten Sund og Torstein Kvamme / UiO / Rainer ErlVis mer

Disse artene er på Norges svarteliste

Rapport om fremmede arter i Norge lagt fram i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Svartelista består av artene som representerer høyest risiko mot naturmangfoldet i Norge, og er utarbeidet av nærmere 50 eksperter.

I alt har 217 arter havnet på lista i år.

Rapporten «Fremmede arter 2012» kan leses i sin helhet her.

- En viktig fellesnevner for disse artene er at de har lang levetid, de etablerer seg raskt og sprer seg effektivt. Dette er altså arter som har en negativ effekt for naturlig forekommende arter i Norge, sier Ivar Myklebust, direktør i Artsdatabanken til Dagbladet.

- Globaliseringen har skylda Den forrige rapporten med fremmede arter i landet ble laget i 2007, men kan ifølge Myklebust ikke sammenlignes med 2012-rapporten ettersom metodeutviklinga har vært så stor.

Direktøren mener globaliseringen er hovedårsaken til det høye antallet svartelistede arter.

- Vi handler mer og utveklser mer arter til næringsformål enn tidligere. Det er ofte for seint å hindre spredning av arter når de først har etablert seg. Derfor er det viktig å jobber hardt med tiltak som kan hindre at artene kommer seg inn i landet, sier Myklebust.

- Fremmede arter har som regel menneskers hjelp, enten aktivt eller passivt, når de kommer til landet.

Den største delen fremmede arter i Norge finnes i de sør-østlige delene av landet.

Vendepunkt Rapporten utarbeides av Artsdatabanken på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, som et grunnlag for politikerne når de skal bestemme hva som gjøres med skadedyr i landet.

 FORSKING VISER AT:  Minken har en klar effekt på sjøfuglbestanden som den dreper og spiser. Den har fått stempelet som en svært høy risiko. Foto: Morten Ekker
FORSKING VISER AT: Minken har en klar effekt på sjøfuglbestanden som den dreper og spiser. Den har fått stempelet som en svært høy risiko. Foto: Morten Ekker Vis mer

I dag ble funnene presentert på en konferanse på Værnes utenfor Trondheim. Til sammen har de risikovurdert 1314 arter.

Prosjektleder Lisbeth Gederaas påpeker at den største delen av artene fortsatt ansees som ufarlige.

- Vi har jobbet med denne rapporten i ett og et halvt år. Det er et formidabelt arbeid som ligger bak. Det viktigste å legge merke til er at de aller fleste artene er harmløse og utgjør dermed ingen risiko, sier hun til Dagbladet.

- Vi legger fram den kunnskapen som finnes, hvem disse artene er, hvor de finnes osv. Og så er det opp til andre å bruke denne kunnskapen. Den er nå å finne på en plass og det er et vendepunkt, sier Gederaas.

 

 SER USKYLDIG UT:  Den lille krabaten Bisam (Ondatra zibethicus) har havnet på svartelista, altså er den klassifisert som en svært høy risiko. Foto: Steinar Wikan
SER USKYLDIG UT: Den lille krabaten Bisam (Ondatra zibethicus) har havnet på svartelista, altså er den klassifisert som en svært høy risiko. Foto: Steinar Wikan Vis mer