(Dagbladet): På tross av målrettet politisk innsats i flere tiår viser en ny undersøkelse,
som blir presentert i den kommende utgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening (TNP), at ulikheten blant norske barn og unge øker.

Forskjellene er størst for 15- og 16-årige jenter, der det er forskjell på 16 prosent i livstilfredshet mellom jenter fra lavere og høyere sosiale lag.

I artikkelen skriver de videre at trenden er at «gapet mellom fattige og rike øker». Forskerne sier de aldri har sett så klare forskjeller på dem som kommer fra høy eller lav sosioøkonomisk status.

Har spurt 5600 elever - Disse studiene viser at den sosiale ulikheten øker til tross for at vi har fokus på tiltak som skal nå alle, sier professor i helsefremmende arbeid ved Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal, til Dagbladet.

Sammen med psykologiprofessor Bente Wold har hun spurt 5600 elever i alderen 11,13, 15 og 16 år om å rangere hvordan de opplever sitt eget liv. Undersøkelsen er en del av et større internasjonalt forskningsprosjekt i 43 land.

- Vi ser at integrering av nye folkegrupper ikke fungerer, sier Wold til TNP, som videre forteller at «med mange nye landsmenn kan det se ut til at vi ikke klarer å opprettholde den samme velferden».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fokuset på sosial ulikhet i helse i norsk helsepolitikk har økt de siste 10—15 åra, forteller Samdal, som forteller at vi etter hvert har fått flere forskningsstudier som synliggjør helseforskjeller mellom økonomiske grupper.

Tøffere som jente Forskningen viser at det er værre å være jente enn gutt. Undersøkelsen viser at livskvaliteten for jenter faller betydelig fra 11 til 15 år. Guttene er like fornøyde hele tiden.

- Jenter modnes både biologisk og emosjonelt tidligere enn guttene og blir dermed mer oppmerksomme på smerter og hormonendringer i egen kropp, sier Samdal.

De to forskerne sier at ti prosent av barn og unge i Norge skårer lavt på selvtilfredshet. Det er en liten, men viktig gruppe, sier Samdal.

- Vi vet at mange at de som seinere faller ut av videregående skole eller blir arbeidsledige og uføretrygdede sliter med angst og depresjon som viste sine første tegn allerede fra 11-års alderen, sier Samdal.

Om å være kul Om bare fire måneder drar Linn Zeinab Ulriksen og Andrea Brekke (begge 15) til Minnesota for å delta i Schwan's USA-cup med fotballlaget Bøler J96/97. Tiendeklassingene hører på mens Dagbladet leser høyt fra en forskningsrapport. «Fra de er elleve til de er femten år, faller jenters rapporterte livstilfredshet med ti prosent», står det.

- Men hvorfor er det sånn?

- Skolen blir mer og mer viktig, og det er om å gjøre å skaffe seg dater og være kul, og ikke være en sånn, sier Linn og leter litt etter ordet før Andrea finner det: «Loner» (einstøing, red. anm.) De to jentene forklarer at det ofte er de som ikke greier å passe inn i den gjengen hvor de gjerne vil være med, som trekker seg unna og blir «loners».

- Mange hormoner - Og så er det mange hormoner, sier Andrea.

- Og så er det kjærester. Det er fett å være populær hos guttene, sier Linn.

- Og hvis man blir dumpet, kan det ødelegge alt for deg i ei uke, sier Andrea. Forholdet til foreldrene betyr også mye.

- Det er veldig mange som vil gjøre foreldrene sine stolte. Når jeg ser at pappa og mamma er med og heier på sidelinja, prøver jeg å gjøre det beste jeg kan, forteller Andrea. Hun tror dessuten at mange føler et press fra foreldrene om å gjøre det bra på skolen.