HJERNEN TIL ET GENI: Da Einstein ble obdusert tok patologen Thomas Stoltz Harvey ut hjernen til forskeren og bevarte den i formalin. Nå har antropologen Dean Falk og hennes kollegaer fra Flordia statsuniversitet fått tak i tolv av Harveys orginale sorthvittbilder fra the National Museum of Health and Medicine.  Foto: The National Museum of Health and Medicine/Brain
HJERNEN TIL ET GENI: Da Einstein ble obdusert tok patologen Thomas Stoltz Harvey ut hjernen til forskeren og bevarte den i formalin. Nå har antropologen Dean Falk og hennes kollegaer fra Flordia statsuniversitet fått tak i tolv av Harveys orginale sorthvittbilder fra the National Museum of Health and Medicine. Foto: The National Museum of Health and Medicine/BrainVis mer

Disse bildene avslører Einsteins hjerne

Hadde spesielle mønstre i hjernen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Bildet som ble tatt av hjernen til forskeren Albert Einstein rett etter hans død, viser at den var langt fra normal, skriver forskningsmagasinet Nature.

Einsteins hjerne hadde flere «uvanlige funksjoner, som gir hint om det nevrologiske grunnlaget for hans ekstraordinære mentale evner», skriver Nature.

Bevart i formalin Da Einstein ble obdusert tok patologen Thomas Stoltz Harvey ut hjernen til forskeren og bevarte den i formalin. Deretter tok han flere sorthvitt-bilder av hjernen før den ble delt opp i 240 skiver. Deretter tok han vevsprøver av samtlige biter før han monterte dem til objektsglass. Etterpå sendte han dem til verdens fremste nevropatologer.

Obduksjonen viste at Einsteins hjerne var mindre enn vanlig, og videre forskning viste at hjerne hadde gjennomgått alle de endringene som er vanlig med aldring. Mer enn det ble ikke undersøkt.

Men Harvey plasserte prøvene i et glass fylt med formalin, som han plasserte i en kartong, som hadde blitt brukt til å oppbevare sider. Kartongen plassert han under en «beer cooler» (et kjøleskap red.anm.) på kontoret.

UVANLIG: Albert Einsteins hjerne hadde flere «uvanlige funksjon, som gir hint om det nevrologiske grunnlaget for hans ekstraordinære mentale evner», skriver Nature. Foto: AP/NTB SCANPIX
UVANLIG: Albert Einsteins hjerne hadde flere «uvanlige funksjon, som gir hint om det nevrologiske grunnlaget for hans ekstraordinære mentale evner», skriver Nature. Foto: AP/NTB SCANPIX Vis mer

Nå har antropologen Dean Falk og hennes kollegaer fra Flordia statsuniversitet fått tak i tolv av Harveys orginale sorthvittbilder fra the National Museum of Health and Medicine.

Sammenlignet hjerner Forskerne analyserte bildene og sammenlignet mønstrene til de dype furene og forhøyningene mellom furene med 85 andre hjerner som tidligere hadde vært studert.

Flere av bildene ble tatt fra unormale vinkler og viser strukturer som ikke har vært tydelige på de bildene man tidligere har studert, skriver Nature. Resultatet ble publisert fredag i tidsskriftet «Brain».

Les hele artikkelen her!

- Slående kompleksitet Det mest slående funnet, ifølge Falk, var «kompleksiteten og mønstrene på forhøyningene på deler av Einsteins hjernebark». Spesielt gjaldt dette de tre områdene frontallappen, isselappen og synssenteret.

MINDRE ENN VANLIG: De første undersøkelsene viste at Einsteins hjerne var mindre enn vanlig, og videre forskning viste at hjerne hadde gjennomgått alle de endringene som er vanlig med aldring. Nå vet man mer.  Foto: The National Museum of Health and Medicine/Brain
MINDRE ENN VANLIG: De første undersøkelsene viste at Einsteins hjerne var mindre enn vanlig, og videre forskning viste at hjerne hadde gjennomgått alle de endringene som er vanlig med aldring. Nå vet man mer. Foto: The National Museum of Health and Medicine/Brain Vis mer

Spesielt frontallappen er viktig for den type abstrakt tekning rundt tid og rom som Einstein var god til Einstein er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien, samt likningen om forholdet mellom masse og energi (masseenergiloven, E = mc²).

Unormal hjerne Dette er ikke første gang noen har sett på de gamle prøvene og bildene. Da de ble gransket på nytt tiår etter Einsteins død oppdaget forskerne at to deler av hjernen hadde unormalt mange gliaceller to steder i hjernen. Studien ble gjort i 1985.

En annen studie som ble publisert et tiår senere viste at hjernens isselapp manglet en fordypning og en struktur som blir kalt for «operculum».

Den manglende fordypningen kan ha bedret forbindelsene i denne delen av hjerne, som ofte blir regnet for være involvert i utviklingen av visuo-spatiale funksjoner og matematiske evner som aritmetikk.

GENI: Albert Einstein er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien, samt likningen om forholdet mellom masse og energi (masseenergiloven, E = mc²). Foto: AP/NTB SCANPIX
GENI: Albert Einstein er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien, samt likningen om forholdet mellom masse og energi (masseenergiloven, E = mc²). Foto: AP/NTB SCANPIX Vis mer

Les mer om Einsteins hjerne her!

SAMMENLIGNET MED ANDRE HJERNER: Forskerne analyserte bildene og sammenlignet mønstrene til de dype furene og forhøyningene mellom furene med 85 andre hjerner som tidligere hadde vært studert. Foto: The National Museum of Health and Medicine/Brain
SAMMENLIGNET MED ANDRE HJERNER: Forskerne analyserte bildene og sammenlignet mønstrene til de dype furene og forhøyningene mellom furene med 85 andre hjerner som tidligere hadde vært studert. Foto: The National Museum of Health and Medicine/Brain Vis mer