Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Disse bildene bekymrer forskerne

Mikroorganismer kan hindre drivhusgassen metan fra å slippe ut i atmosfæren. Derfor er det urovekkende at utbredelsen av dem har vært så liten i Antarktis de siste åra.

FORTÆRER METAN: På bildene her indikerer de hvite områdene de mikroorganismene som konsumerer metan og hindrer gassen fra å nå opp i atmosfæren. Foto: Andrew Thurber / Oregon State University
FORTÆRER METAN: På bildene her indikerer de hvite områdene de mikroorganismene som konsumerer metan og hindrer gassen fra å nå opp i atmosfæren. Foto: Andrew Thurber / Oregon State University Vis mer

Metan er en svært kraftig drivhusgass, den nest viktigste etter CO₂, og metanutslipp til atmosfæren kan intensivere den globale oppvarmingen.

I 2011 ble det påvist at det siver ut metangass ved Cinder Cones i Rosshavet i Antarktis, og i en artikkel, som onsdag denne uka ble publisert i Proceedings of the Royal Society B, beskriver en gruppe av forskere fra Oregon State University sine undersøkelser fra stedet - og hvorfor de mener metan-lekkasjen i området signaliserer svært alvorlige konsekvenser for global oppvarming.

- Et filter

Basert på undersøkelser av havbunnen i det aktuelle området, mener forskerne at det kan ta tid å få etablert et samfunn av mikroorganismer som effektivt konsumerer metan og dermed hindrer den i å slippe ut i atmosfæren.

- Vi fant ut at det tar mer enn fem år etter en metanlekkasje på havbunnen før mikroorganismene har tilpasset seg tilstrekkelig til å kunne å begrense frigjøring av gassen på havbunnen, skriver forskerne.

Og dette kan gi grunn til bekymring, mener Karin Andreassen. Hun er professor ved CAGE – Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima, ved UiT Norges arktiske universitet.

- Mye av metangassen som lekker fra havbunnen blir konsumert av mikroorganismer i havbunns- sedimentene og i vann-kolonna, som dermed fungerer som et filter som hindrer gassen i å nå opp til atmosfæren, sier hun til Dagbladet.

FORTÆRER METAN: På bildene her indikerer de hvite områdene de mikroorganismene som konsumerer metan og hindrer gassen fra å nå opp i atmosfæren. Foto: Andrew Thurber / Oregon State University
FORTÆRER METAN: På bildene her indikerer de hvite områdene de mikroorganismene som konsumerer metan og hindrer gassen fra å nå opp i atmosfæren. Foto: Andrew Thurber / Oregon State University Vis mer

- Om disse mikroorganismene er fraværende, vil metan som lekker fra havbunnen ha større potensial for å nå atmosfæren, og dermed forsterke jordas oppvarming, forklarer hun.

- Løper løpsk

Andreassen forteller at vi fortsatt har liten kunnskap om hvilken betydning Antarktis og de store isdekkene der har i jordas metansyklus.

- Dette er svært utilgjengelige områder og det finnes lite data derfra. Imidlertid tyder nyere forskning på at det under isdekkene i Antarktis trolig fins svært store mengder metangass, som vil kunne lekke ut når isen trekker seg tilbake, sier hun.

Siden metan i seg selv fører til global oppvarming, vil en tilførsel av enda mer metan i atmosfæren bidra til at temperaturen på jorda og i havet øker. Dette kan igjen føre til at det slippes ut mer metan, forteller forsker Borgar Aamaas ved Cicero

- Det blir en effekt som løper løpsk, sier Aamaas til Dagbladet.

Han sier det er usikkerhet knyttet til hvor stor en slik effekt vil kunne være, eller hvor fort metangassen vil kunne slippes ut.

- Om alt slippes samtidig har vi et problem, mener han.

Tidsforsinkelse

Professor Andreassen sier at hun ikke opplever ikke resultatene fra den nye studien som problematiske, men påpeker at dette er prosesser som ikke i dag er inkludert i modellering av framtidig klima.

- En må ta hensyn til at det vil være en tidsforsinkelse fra et område blir isfritt til det etableres et samfunn av mikroorganismer som effektivt konsumerer metan. Spørsmålet er hvor lang denne tidsforsinkelsen er og hvilke faktorer som påvirker denne, sier hun.

- I det aktuelle studieområdet i Rosshavet tok det over fem år før metankonsumerende organismer dukket opp, og fremdeles er det få av dem. Her vil det være viktig å kunne følge utviklingen framover for å se hvor lang tid det tar før et effektivt filter av metankonsumerende mikroorganismer er etablert.

- Hvorfor lekker det metangass fra havbunnen i Antarktis?

- Nyere forskning tyder på at det er store metanlagre under isdekkene i Antarktis, som er dannet ved nedbrytning av organisk materiale. Store mengder av denne gassen fins som gasshydrater, en fast is-liknende substans. Når isdekkene trekker seg tilbake vil gasshydratene tine og gass vil strømme opp til havbunnen langs sprekker i havbunnen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!