<b>FORSØPLING:</b> Overflaten er dekket av en blanding av organisk materiale og store mengder søppel. Foto: Caroline Power
FORSØPLING: Overflaten er dekket av en blanding av organisk materiale og store mengder søppel. Foto: Caroline PowerVis mer

Disse bildene vekker oppsikt: - Det blir bare verre

Rundt 80 prosent av plasten vi finner i havet, har sitt opphav på land.

(Dagbladet): «Dette må ta slutt», skrive Caroline Power, fotograf og aktivist i et Facebook-innlegg som til nå er delt 4000 ganger.

Fire bilder er lagt ut, som viser flak av søppel og tang som er flere kilometer langt.

- Noen av bildene er tatt i 2015 og 2016, noen er tatt i høst. Men det blir bare verre, sier Power.

- Nesten bare søppel

Hun har bodd på Roatan-øya i Honduras i 11 år, og mener søppelproblemet har blitt mye verre de siste fem til sju åra.

- Tidligere besto flakene mest av tang, med litt plast og isopor. Nå er det tider av året hvor det nesten bare er søppel.

Power har observert alt fra tv-er til fotballer, store mengder plastbestikk og plasttøfler «for det meste crocs, av en eller annen merkelig grunn».

Hun påpeker at slike flak utelukkende skal bestå av en type tang, og er et viktig habitat for fiskeyngel og babyskilpadder.

STORE MENGDER: - På disse bildene er det mer søppel enn tang, sier Power. Foto: Caroline Power
STORE MENGDER: - På disse bildene er det mer søppel enn tang, sier Power. Foto: Caroline Power Vis mer

- Du vil bli kvalm

I appellen på Facebook ber hun folk tenke på forbruket i hverdagen.

«Hvordan ble din siste gatekjøkkenmat servert? Sjansen er stor for at det var isoporbasert, og servert med en plastgaffel og lagt i en plastpose. Bruker du fortsatt søppelposer av plast? Plastflasker? Plastinnpakning på maten?» spør hun blant annet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg utfordrer alle personer og firmaer til å beholde alt søppelet i en uke. Sorter ut det organiske og det resirkulerbare, og behold alt annet. Du vil bli kvalm av hvor mye engangsemballasje du bruker.»

Hun mener infrastrukturen må bedres.

- Mesteparten av søppelet havner i havet fordi søppelet på land er for dårlig håndtert. Mange land og byer har fått så stor befolkningsvekst at de ikke klarer å holde styr på det.

KORALLDØD: Vi risikerer at et av verdens største underverk blir fullstendig ødelagt i vår levetid. Great Barrier Reef går fra vondt til verre. Video: Richard Fitzpatrick / WWF Vis mer

Vil ha forbud

Hun oppfordrer også regjeringer til å forby engangsemballasje og isopor.

- På Roatan ble plastposer forbudt for over ti år siden, og importen av plastflasker skulle begrenses. Men de som styrer nå nekter å gjennomføre det.

Marianne Olsen er marinbiolog og forskningsleder for marin forurensning på NIVA (Norsk institutt for vannforskning).

- Dessverre vil rundt 50 prosent av plast bare bli brukt én gang før den kastes, sier hun til Dagbladet.

Man antar at rundt 80 prosent av den plasten vi finner i havet har sitt opphav på land.

- Alle blir berørt av å se så mye plast i naturen, spesielt når vi opplever at uskyldige dyr tar skade av det eller vakre naturområder blir dekket av avfall. Det er tragisk når man ser for eksempel skilpadder og andre havdyr med plast rundt kroppen eller i magen. Det blir veldig tydelig at vi gjør noe som ikke er bra for naturen, sier hun.

Marianne Olsen er forskningsleder på NIVA.
Marianne Olsen er forskningsleder på NIVA. Vis mer

- Det er virkelig forbrukssamfunnet på sitt verste: bruk og kast, uten å forholde seg til hva som skjer etterpå.

Må ryddes og begrenses

Det er i prinsippet to ting man kan gjøre med plastforurensningen – rydde opp det som allerede er der og stoppe tilførsel av nytt.

- Selv om ryddetiltak som strandrydding er veldig bra, er det superviktig å få kontroll på kildene: Det har jeg tro på at vi kommer til å klare enda bedre enn vi gjør i dag. Rike utviklingsland som Norge kan gå foran og finne løsninger.

Det enkleste er å stanse spredningen av «stor» plast, som fiskegarn, plastflasker, plastposer og mindre ting som q-tips.

- Det meste som har vært stor plast brytes etter hvert ned til mikroplast, i form av små perler, fragmenter og plastfibre. Og så til enda mindre nanoplast. Vi kan rydde det som er stort nok til at dyr kan fanges eller sette seg fast eller spise. Det er mye vanskeligere å rydde mikro- og nanoplast. Derfor må vi stoppe kildene.

Mikroplast som veistøv

Slitasje på bildekk er en kilde til mikroplast, som sprer seg som veistøv. Det er også mye som kommer til renseanlegg via kloakk og avløp, for eksempel fra klær og kosmetikk.

- Effektiv rensing av avløpsvannet hindrer i stor grad spredning videre til sjø, men slammet som holdes tilbake er gjerne næringsrikt og kan brukes som gjødsel. Så nå jobber vi med å undersøke om det er mye mikroplast i det slammet som havner på jordet. Men det er mye man ikke vet ennå.


      UNDER OVERFLATEN: Slik ser det ut fotografert undenfra. Foto: Caroline Power.
UNDER OVERFLATEN: Slik ser det ut fotografert undenfra. Foto: Caroline Power. Vis mer

Det forskes også på hvordan og hvor raskt plast brytes ned til mikroplast, og om mikroplasten holder seg flytende i vannmassene eller synker til bunns.

- Det kan se ut som om plastpartikler kan transporteres over store avstander med havstrømmene. Som mye annen type forurensning betyr det at det er fare for at konsentrasjonene øker mot nordområdene.

SØPPELØYA: Det flyter over med plast og søppel på Midwayøyene. I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet. Video: CNN Vis mer

Havner ikke nødvendigvis på spisebordet

Hun påpeker at det hittil er mange usikre tall og mye synsing rundt mikroplast.

- Man leser kanskje uttalelser som at «dette havner til slutt på ditt matfat», og det kan det jo. Men vi finner først og fremst mikroplast i tarm og mage hos dyr og ikke i kjøttet, sier hun.

- Det er fortsatt usikkerhet om eventuelle miljøgifter som er i plasten kan tas opp i dyr. Men når plastpartiklene blir enda mindre, på nanoplast-nivå, er partiklene så små at de kan komme inn i andre typer vev. Da er det mulighet for andre skader og effekter. Dette vet vi lite om ennå.

Les også: Derfor er plastemballasje bra for miljøet