TRUER BADESOMMEREN: Skarpe stillehavsøsters er i ferd med å invadere norske badestrender. De er heller ikke godt nytt for blåskjell og kan utkonkurrere flatøsters hvis de får vokse seg i antall. NIVA-forsker Pia Norling anbefaler å håndplukke østersene for å holde bestanden nede. - De er også en delikatesse, så det går fint å plukke og spise dem i perioder og under riktige forhold, sier hun. Foto: NIVA
TRUER BADESOMMEREN: Skarpe stillehavsøsters er i ferd med å invadere norske badestrender. De er heller ikke godt nytt for blåskjell og kan utkonkurrere flatøsters hvis de får vokse seg i antall. NIVA-forsker Pia Norling anbefaler å håndplukke østersene for å holde bestanden nede. - De er også en delikatesse, så det går fint å plukke og spise dem i perioder og under riktige forhold, sier hun. Foto: NIVAVis mer

Disse delikatessene truer badesommeren i Norge

Slår alarm om stillehavsøsters.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

Den fremmede arten stillehavsøsters brer seg raskt langs kysten av Sør-Norge. Den kan både ødelegge badestrender og fortrenge blåskjell og flatøsters.

Det går fram av en ny rapport om marine fremmede arter fra Havforskningsinstituttet og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). Rapporten er bestilt av fylkesmennene i Oslo og Akershus og Østfold, og er et ledd i handlingsplanen mot fremmede arter.

Forskerne har funnet 28 fremmede marine arter i Oslofjorden. Av dem er åtte høyrisikoarter nærmere beskrevet.

- Stillehavsøsters er blant de invaderende artene som vokser raskest, sier prosjektleder Pia Norling i NIVA til NTB.

- Siden 2006 er den blitt oppdaget flere nye plasser. Den kan fortrenge blåskjell og utkonkurrere flatøsters, som er en truet art. De svært skarpe og uregelmessige skjellene kan også skape problemer på badeplasser, sier hun.

Sprer seg raskt

Stillehavsøsters er funnet både i Oslofjorden, lang kysten av Sørlandet og flere steder på Vestlandet. Forskerne vil heller ikke utelukke en spredning videre nordover.

Erfaringer fra Sverige viser at enkeltskjell svært raskt kan utvikle seg til store revformasjoner. NIVA-forskerne tror derfor de første østersrevene i Norge kan bli etablert allerede i år.

Stillehavsøsters er registrert på Norsk svartliste som en høyrisikoart. Forskerne tror det vil være til fånyttes å prøve å utrydde stillehavsøsters på nasjonalt nivå. Men høsting kan begrense bestanden lokalt.

- Det er lett å få inn fremmede marine arter, men det er svært vanskelig å få dem bort igjen, sier Pia Norling.

Lobemanet og ullhåndkrabbe

Amerikansk lobemanet, kinesisk ullhåndkrabbe og flere tangarter er også blant de fremmede, invaderende artene som er vurdert. Lobemaneten står på lista over de 100 verste invaderende artene på kloden. Bestanden kan vokse eksplosjonsaktig og utkonkurrere stedegne arter. Også i skandinaviske farvann har tilveksten vært eksplosjonsartet, heter det i rapporten. Den er registrert i store skarer helt opp til mørekysten.

Kinesisk ullhåndkrabbe har fått navnet sitt fordi den har store klør dekket av pels. Det er en ferskvannskrabbe som lever i elvemunninger og brakkvann, og kan gjøre stor skade på garn og oppdrettsanlegg. Den er også på den norske svartlista over fremmede arter.

Handlingsplan

NIVA-rapporten er en del av grunnlaget for en handlingsplan mot fremmede arter, som skal legges fram i mai, sier Anne Kjersti Narmo, rådgiver ved fylkesmannens miljøavdeling i Oslo og Akershus.

- Rapporten viser at det er dyrt og vanskelig å stoppe spredningen av invaderende marine arter, når de først har etablert seg. Forebyggende tiltak blir desto viktigere, sier hun.

Ballastvann i skip er en av de vanligste spredningsveiene for fremmede arter. IMO, FNs internasjonale maritime organisasjon, arbeider med regler og tiltak for ballastvann.

NTB