Disse dyrene kan høre med munnen

Forskere med oppsiktsvekkende funn på mystisk frosk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Om et tre faller i skogen og det bare er en gruppe antatt døve frosker der, lager det en lyd da? Svaret er ja: Froskene lytter med munnen.

Gardiners frosk (Sooglossus gardineri) lever på Seychellene, er en av verdens minste froskearter og har vært et stort mysterium. De har nemlig ikke noe mellomøre med trommehinne som kan videresende lyd til det indre øret.

I motsetning til mennesker og mange andre dyr, har ikke frosker et ytre øre. Men de fleste har derimot et mellomøre med trommehinne rett under huden. Trommehinnen, som begynner å vibrere når den treffes av lydbølger i luften, sender lyden til nerveceller i det indre øret. Her blir den oversatt til nervesignaler som tolkes av hjernen.

Uten en form for mellomøre, som hos Gardiner-froskene, er det vanskelig å se for seg hvordan det er mulig å høre noe som helst. 99,9 prosent av lydbølgene som treffer et dyr reflekteres av kroppen, ifølge en internasjonal forskergruppe som har studert de små dyrene som bare lever på noen kvadratkilometer på Seychellene.

Lyden når altså ikke hjernen av seg selv, men trenger en videreformidlingsmekanisme som ligger nært huden. Gardiners frosker er ikke stumme, men kvekker - mye og høyt. Forsøk i laboratorium avslører at de kan høre hverandre, til tross for det mangelfulle sanseapparatet. Men hvordan?

SMÅTASSER: Gardiners frosk blir bare elleve millimeter lang og får god plass på en fingernegl. Disse små amfibiene lever bare på et svært begrenset område på Seychellene. Foto: REUTERS/Naomi Dook/ZSL/NTB Scanpix
SMÅTASSER: Gardiners frosk blir bare elleve millimeter lang og får god plass på en fingernegl. Disse små amfibiene lever bare på et svært begrenset område på Seychellene. Foto: REUTERS/Naomi Dook/ZSL/NTB Scanpix Vis mer

- Om kroppsvevet transporterer lyd avhenger av de biomekaniske egenskapene. Ved hjelp av røntgenbilder, kunne vi fastslå at verken åndedrettsystemet eller musklene bidrar særlig til å formidle lyd til det indre øret, sier en av forskerne, Peter Cloetens ved strålingslaboratoriet European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) i Grenoble i Frankrike, i en uttalelse.

Men så fant de svaret i noen spesielle egenskaper ved den store munnen: Den resonnerer best ved en frekvens på 5738 Hertz, noe som ligger svært nær tonehøyden til hannfroskenes kvekking. Dette antyder at munnen passer ideelt til å forsterke lyden og videreformidle den til det indre øret, ifølge New Scientist

Røntgenundersøkelsene viste videre evolusjonære tilpasninger som optimaliserer «øremunnen»: Disse froskene har færre og tynnere lag med vev mellom munnen og det indre øret.

Gardiners frosk er så langt det eneste kjente landlevende virveldyr som kan høre på denne måten, men det kan gjelde langt flere, sier Renaud Boistel ved Poitiers-universitetet i Frankrike, hovedforfatter av studien. Seks prosent av de kjente froskeartene mangler mellomøre, i tillegg til alle salamandere og ormepadder.

- Denne løsningen er enkel og elegant, sier Boistel til New Scientist.

SCANNET: Forskerne måtte ta i bruk avansert røntgenteknologi for å finne ut hvordan de sære skapningene kan høre. Løsningen ligger i de store munnhulene som er perfekt tilpasset å fungere som et «mellomøre». Foto: R. Boistel/CNRS
SCANNET: Forskerne måtte ta i bruk avansert røntgenteknologi for å finne ut hvordan de sære skapningene kan høre. Løsningen ligger i de store munnhulene som er perfekt tilpasset å fungere som et «mellomøre». Foto: R. Boistel/CNRS Vis mer