Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Disse får Jens til å se mot Sverige

Sverige kan ha funnet en løsning på utfordringen med økt sykefravær.

KRAFTIG KUTT: Hos MAXI MAT på Nordbysenteret ved Svinesund er sykefraværet blitt redusert med femti prosent det siste året. Fra venstre Joel Nilsson, Estelle Solorzano og Irene Axselssen liker seg godt på jobben. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
KRAFTIG KUTT: Hos MAXI MAT på Nordbysenteret ved Svinesund er sykefraværet blitt redusert med femti prosent det siste året. Fra venstre Joel Nilsson, Estelle Solorzano og Irene Axselssen liker seg godt på jobben. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| NORDBY (Dagbladet): Siden 2003 er sykefraværet i Sverige blitt mer enn halvert. Siden 2001 har sykefraværet i Norge økt med 1,4 prosent. Kraftigst øker det legemeldte sykefraværet.

Kristina Alexanderson ved det Karolinska instituttet mener legenes nasjonale retningslinjer for sykmeldinger etter diagnoser kan være en del av årsaken til at svenskenes sykefravær har falt så drastisk.

—De utredninger som er gjort til nå viser er veldig positive, sier hun.

I fjor var 3,7 prosent av den norske arbeidsstokken syke. I Sverige var tallet bare 2,4 prosent. I Norge var 4,7 prosent av arbeidsaktive kvinner syke. For menn var tallet 2,7 prosent som hadde vært minst ei uke borte fra jobb. I Sverige er var tilsvarende tall 3,0 prosent og 1,9 prosent.

Innført tidsfrister
Alexanderson bekrefter at sykefraværet er mer enn halvert siden 2003. Hva er det svenskene har fått til, som ikke Norge har gjort?

—De seinere åra har man i Sverige vært tydeligere med å sette inn andre tiltak langt tidligere enn før. Forsäkringskassen har i større utstrekning kontrollert om dem som søker sykepenger har rett til det i henhold til reglene. De er også flinkere til å følge opp de som har vært sykemeldt lenge. Man ser etter andre muligheter på jobben, om de trenger førtidspensjon eller om de skal rehabiliteres. Men det er vanskelig å si hva som gjør at man har fått lavere sykefravær i Sverige, flere faktorer spiller inn, sier hun.

Alexanderson viser til at det først i fjor ble satt en ett års lang grense for hvor lenge man kan motta sykepenger.

—I Norge har man lenge hatt det slik at man går over på en atferdsordning etter 12 måneder, men i Sverige har man fortsatt med lange sykemeldinger, som gjerne har vart i mange år. Nå har vi fått det i Sverige. Men nå har vi også en annen grense. Er man sykemeldt i seks måneder, må man vurdere om man kan jobbe et annet sted før man kommer tilbake til sin gamle jobb, sier hun.

Ikke evaluert nytt system
Foreløpig er det ikke gjort noen vitenskapelig evaluering av de siste endringene i den svenske sykelønnsordningen. Heller ikke den normstyrte sykemeldingsordningen, hvor legene bruke egne retningslinjer for hvor lenge de skal sykmeldte pasientene etter diagnose, er evaluert.

HAR FUNNET EN LØSNING: Sykefraværet hos MAXI MAT på Nordbysenteret ved Svinesund har sykefraværet blitt redusert med femti prosent det siste året. Butikksjef Ole Jørgen Lind er fornøyd med det han ser. Foto:Jacques Hvistendahl/Dagbladet
HAR FUNNET EN LØSNING: Sykefraværet hos MAXI MAT på Nordbysenteret ved Svinesund har sykefraværet blitt redusert med femti prosent det siste året. Butikksjef Ole Jørgen Lind er fornøyd med det han ser. Foto:Jacques Hvistendahl/Dagbladet Vis mer

—Hva tror du er forklaringen på at sykefraværet har gått ned i Sverige og opp i Norge?

—Forskjellen på det norske og det svenske systemet har vært at det norske systemet har hatt grenser for hvor lenge man får sykepenger. Sånn sett har det svenske blitt noe likere det norske. Men så har vi fått retningslinjer for hvor lenge man kan være sykmeldt etter diagnoser. Det har ikke dere fått, sier hun.

Milliardmotivasjon
I 2006 satte den svenske regjeringen av en milliard til de svenske kommunene for å få ned utgiftene ved det høye sykefraværet. Tanken var å motivere kommunene i arbeidet med sykefravær. En del av midlene ble betalt ut etter hvor mye den enkelte kommune greide å redusere antallet penger brukt på sykefraværet.

—Jeg har evaluert hvordan legene sykemelder. Sykelønnsmilliarden har hatt god effekt, sier Alexanderson.

I en ny avtale, hvor sykelønnsmilliarden videreføres, skriver Socialdepartementet i Sverige og lederen for de svenske kommuner og Landsting, at bruken av en slik milliard har hatt positiv effekt på det svenske sykefraværet. Avtalen ble videreført og signert i desember 2008. Ordningen med en sykelønnsmilliard er nå fast post på budsjettet.

Alexanderson viser til at det svenske sykefraværet ble fordoblet på 90-tallet etter en økonomisk krise med økte krav på arbeidsmarkedet.

Norge mest sjenerøs
Arbeidsmiljøforsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet mener det er vanskelig å sammenlikne sykelønnsordningene over landegrensene.

—Men det er ikke tvil om at Norge har en av de mest sjenerøse ordningene med full betaling fra første dag. Det er en klar sammenheng mellom hvor sjenerøst sykelønnssystemet er og nivået på fraværet. Da svenskene innførte diagnosespesifikke regler, måtte sykefraværet per definisjon gå ned. Mer restriktivitet fører naturlig nok til lavere fravær.

SKULER MOT SVERIGE: Jens Stoltenberg vil ha ned nordmenns sykefravær. Foto:Jacques Hvistendahl/Dagbladet
SKULER MOT SVERIGE: Jens Stoltenberg vil ha ned nordmenns sykefravær. Foto:Jacques Hvistendahl/Dagbladet Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media