Når vi nå skriver 2023 har Vladimir Putin sittet 23 år som president i Russland. Han er mer ensom enn noen gang, og etter drøyt 300 dager med krig virker han fast bestemt på å fortsette sitt forsøk på å bygge et imperium.

Putins etterfølger

Russlands framtidige forhold til Vesten vil bli bestemt av Vladimir Putins etterfølger.

- Jeg tipper et slags kupp og da er det viktig at Putin ikke blir etterfulgt av en galning som Prigozjin, sier Jan Hallenberg, forskningsleder ved Utenrikspolitisk Institutt i Sverige.

Spekulasjonene om hva som skjer når Vladimir Putin blir tvunget ut av Kreml har svirret rundt siden invasjonen 24. februar. Blant dem som trekkes ut som mulige etterfølgere er «Putins kokk», Jevgenij Prigozjin, og tidligere FSB-sjef Nikolaj Patrusjev.

En rekke kandidater

Listen over potensielle etterfølgere inkluderer også Moskva-ordfører Sergei Sobyanin, nestlederen i Sikkerhetsrådet, ekspresident Dmitrij Medvedev og Putins visestatssjef Sergej Kirijenko.

Dagbladet spurte ekspertene: Hvordan tror du prosessen vil se ut den dagen Vladimir Putins etterfølger blir valgt – og hva vil være viktigst for Vesten når det skjer?

- Jeg har liten tro på at det blir et demokratisk valg. Et eventuelt lederskifte vil trolig bli avgjort innenfor sikkerhetsapparatet og forsvaret, sier Arne Bård Dalhaug, pensjonerte generalløytnant og tidligere sjef for Forsvarsstaben.

Han understreker at det ikke er noen seriøse observatører som tror at det er en nær forestående hendelse, og det er ikke dokumentert at Putin er syk eller vil gi fra seg makta med det første.

- Det faktum at ingen i apparatet rundt Kreml tør å peke på hans etterfølger forteller oss at vi ikke er nærheten av en slik situasjon ennå, sier Dalhaug.

Vanskelig maktovertakelse i Kreml

Geir Flikke, professor og Russland-ekspert ved Universitetet i Oslo (UiO) vil ikke peke på noen enkeltpersoner som står klar for å overta makta i Kreml.

- Det er vanskelig å si, og nesten umulig å predikere. Det å være arvtaker i den situasjonen Russland er i nå, er ikke særlig attraktivt. Ikke for andre enn ultranasjonalister. Slike folk er på den annen side neppe konsensus-skikkelser, sier Flikke til Dagbladet.

Hvis krigen i Ukraina skulle gå enda verre for Putin, og han får sterkere motstand mot krigen på hjemmebane, vil det bli vanskelig å utpeke hans etterfølger.

Utelukker demokratisk valg i Russland

- I Sovjet-tida var det et politbyrå hvor man kunne velge en leder som hadde partiboka i orden og gått gradene over tid, men en slik institusjon finnes jo ikke i dag. Det finnes ingen prosedyrer for en etterkommer, og et regulert demokratisk valg er jo helt utelukket, sier Arne Bård Dalhaug.

Geir Flikke peker på at det vanligvis i slike politiske systemer gjennomføres de viktigste rokeringene gjerne på forhånd, for å sikre seg en bred forankring i eliten.

- Denne gangen kan det bli annerledes, av flere årsaker. Den viktigste er at Putin selv er malt opp i et hjørne, og at Russlands posisjon i den vestlige verden er på det laveste nivå noensinne. Det kan virke som om Duma-formannen Volodin kom med et skjebnesvangert profeti i 2014, da han hevdet at «Putin - det er Russland», sier Geir Flikke.

Mens Jan Hallenberg, forskningsleder ved Utenrikspolitisk Institutt, tror at Vladimir Putin vil bli avsatt i «en eller annen form for kupp», tror ikke Dalhaug dette er den mest sannsynlige hypotesen.

Tror ikke Putin blir drept

- Det er ingen tradisjon for å ta livet av en sittende leder i Russland eller å ta makta gjennom et militærkupp. Det er avhengig av hvordan Putin fratrer fra makta, men jeg tror det er mest sannsynlig at hans etterfølger vil komme fra sikkerhetsapparatet som er rundt ham i dag, sier Dalhaug.

Bildt: Vesten må være klare

Tidligere utenriksminister i Sverige, Carl Bildt, ønsker ikke å spekulere i hvordan prosessen vil se ut, men til Expressen sier han:

- Selvfølgelig må Vesten være klar for kontakter med en genuint ny russisk ledelse dersom de skulle få en.

Arne Bård Dalhaug peker på at Russlands mest kjente (fengslede) opposisjonspolitiker, Aleksej Navalnyj, mener det eneste som vil sette en stopper for at Russland skal opphøre som trussel mot naboland og Europa, er at de blir et parlamentarisk demokrati.

- Jeg holder ikke det som veldig sannsynlig akkurat nå, og en slik forandring skjer uansett ikke over natta. Det mest sannsynlige er nok at. det er en fra Putins krets som overtar, og da er jeg dessverre pessimistisk med tanke på fredsforhandlinger, sier Dalhaug.

- Forholdet til Vesten er på et lavnivå. Det synes som om det bare er en uttrekking av russiske styrker fra Ukraina som kan endre på dette. Men forholdet vil uansett forbli anstrengt, sier Geir Flikke ved UiO.