KRATER: Så langt har man funnet 14 slike kratere i Sibir. Det største er 50 meter bredt og 70 meter dypt, og forskere tror det kommer som følge av klimaendringer, samtidig som det kan øke farten på klimaendringene. Foto: AFP PHOTO / VASILY BOGOYAVLENSKY / NTB scanpix
KRATER: Så langt har man funnet 14 slike kratere i Sibir. Det største er 50 meter bredt og 70 meter dypt, og forskere tror det kommer som følge av klimaendringer, samtidig som det kan øke farten på klimaendringene. Foto: AFP PHOTO / VASILY BOGOYAVLENSKY / NTB scanpixVis mer

Klimaendringer

Disse kratrene burde gjøre menneskeheten svært bekymret

Permafrosten i Sibir tiner. Det kan ha dramatiske konsekvenser.

(Dagbladet): I 2014 ble det oppdaget et krater ved det som populært kalles «verdens ende» i Sibir, og i årene etter har man funnet flere store kratre i området.

De store kratrene blir forårsaket av den stigende temperaturen og ifølge klimaforskere kan det ha alvorlige konsekvenser.

Temperaturstigningen betyr at permafrosten tiner, noe som utløser store endringer i regionens landskap og økologi.

Noe som i sin tur kan true oss mennesker.

MYSTISK HULL: Et russisk forskerteam er sendt til Yamal, nord i Sibir, etter at dette enorme hullet i bakken ble oppdaget nylig. Video: The Siberian Times Vis mer Vis mer

- Sist gang vi så permafrosten smelte var for 130 000 år siden. Det er et naturlig fenomen som skjer på grunn av endringer i jordas bane, sier professor Gideon Henderson ved Oxford University til CNBC.

Oppvarmingen går fortere

Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men det er grunner til å bekymre seg, ifølge professoren.

- Det som helt uvanlig er hvor fort oppvarmingen går. Oppvarmingen som fant sted for 130 000 år siden skjedde over tusenvis av år. Det vi ser nå er at det skjer i løpet av et tiår eller et hundreår, sier Henderson.

Og i oppvarmingen spiller også de litt mystiske kratrene en rolle. For permafrosten lagrer store deler av karbonet mennesker slipper ut i forbindelse med forbrenningen av fossilt brensel.

I Sibir blir det hele nå snudd på hodet.

- Når permafrosten frigir karbon, så vil de akselerere farten på oppvarmingen i framtida.

Det hele ender opp i en selvforsterkende runddans. Oppvarmingen fører til større karbonutslipp, som igjen fører til oppvarming, som forskerne igjen mener er årsaken til at de store kratrene dannes.

Akkurat hva som skjer når kratrene dannes, kan ikke forskerne gi noe godt svar på. Det finnes flere hypoteser, som alle har det til felles at de ikke er bevist. Men:

- Alle hypotesene har det til felles at de legger til grunn at temperaturen i området øker, sier Vladimir Romanovsky, professor i geofysikk ved University of Alaska Fairbanks.

Gasseksplosjoner

En av teoriene er at hullene skapes som følge av gasseksplosjoner. Tusener av år gamle planter og dyr er begravd i den frosne arktiske grunnen, men når den frosne jorda har smeltet, har også de organiske stoffene fått nytt liv.

Små mikrober har satt i gang en prosess og metangass har sluppet løs fra lommer nede i jorda når permafrosten har tint. Forskerne mener at gassen har presset seg oppover og slått hull på jordskorpa.

For bare en måned siden hørte reinsdyrgjetere på Jamalhalvøya i Sibir en voldsom eksplosjon. Samtidig så de flammer skyte ut fra bakken og fant i etterkant et stort krater.

Ifølge The Guardian har man oppdaget 14 store kratre i regionen de siste årene. Det første som ble funnet var 50 meter bredt og 70 meter dypt.

Under eksplosjonene blir både metangass og karbondioksid frigitt. Og det er utslippet av metangass som er den store frykten med tanke på temperaturene på jorda.

For metangass varmer opp jorda 34 ganger så mye som karbondioksid i løpet av 100 år. Tallene ser derimot ennå verre ut i et kortere tidsperspektiv. I løpet av 20 år vil metangass varme opp jorda 84 ganger så mye som karbondiokosid, ifølge FNs klimapanel.

Men disse estimatene tar ikke høyde for at metan brytes ned til karbondioksid i løpet av 10 til 20 år. Forskerne vet heller ikke om metangassen brytes ned til karbondioksid før eller etter det slipper ut i atmosfæren.

De kan heller ikke svare på om kratrene i seg selv bidrar med store utslipp av klimagasser i atmosfæren.

- Det er ikke noe estimat for hvor mye metan som slippes ut i atmosfæren, fordi vi ikke vet hvordan slike kratre dannes, sier Romanovsky.

Miltbrannutbrudd

Smeltingen fører også med seg andre utfordringer, blant annet for infrastrukturen. Permafrosten er et solid underlag å bygge på, men når den tiner går det ut over veier og bygninger, og til og med planter.

Ifølge International Business Times er det et fenomen som kalles «full (beruset, journ.anm.) skog», fordi trærne begynner å velte som følge av at permafrosten smelter.

Og i fjor måtte også russiske myndigheter kjempe mot et miltbrannutbrudd i en svært avsidesliggende del av Sibir. Forskere mener at en hetebølge førte til at permafrosten tinte, og «slapp fri» den dødelige infeksjonen.

En gutt døde og 20 andre måtte behandles for sykdommen.