LANGE JOBBKØER: Mandag er ukedagen da NAV og saksbehandler Elin Haganæs merker størst pågang fra jobbsøkere. Foto: Espen Røst
LANGE JOBBKØER: Mandag er ukedagen da NAV og saksbehandler Elin Haganæs merker størst pågang fra jobbsøkere. Foto: Espen RøstVis mer

Disse lever fett på finanskrisa

Kiropraktorer, psykologer, økonomiske rådgivere og inkassobyråer er noen av dem som ikke fortviler over dårlige tider.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

 Økende arbeidsledighet, nedbemanninger og stadig flere konkurser til tross — en lang rekke bransjer har fått mer å gjøre etter at finanskrisa satte inn for fullt før jul.

 - Det er ikke alt som går utforbakke, påpeker Even Bolstad, daglig leder i HR-Norge.

- Når skruene strammes til, vil det bli økt etterspørsel etter alle som kan tilføre kunnskap og kapasitet på alt som kan øke avkastningen på kort sikt. De som kan bidra til å kutte kostnader, restrukturere virksomheter — gjerne på kort sikt — har det travelt. Noen temaer er konjunkturavhengige, og i tider som disse ser vi at etterspørsel etter den mer «harde» siden av HR — som arbeidsrett, måling, pensjon og prestasjonsledelse, sier Bolstad, og understreker:

- Vi må ikke glemme at statlig sektor ruller og går som før — en del ruller faktisk enda fortere. For eksempel øker «kundetilstrømmingen» til NAV kraftig når virksomhetene nedbemanner.

Jobbløse
For hos NAV står jobbsøkere i lengre køer enn de har gjort på veldig lenge. Arbeidsledigheten økte kraftig i januar, og ved utgangen av måneden var 65 200 personer jobbløse — en økning på 46 prosent sammenliknet med januar i fjor.

- Vi har enorm pågang av arbeidssøkere om dagen, særlig folk i bygg- og anleggsbransjen som er blitt permittert. På grunn av finanskrisa får ikke alle fornyet kontraktene sine, så da kommer de hit, sier Elin Haganæs, saksbehandler ved NAVs jobbsenter på Grünerløkka i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når bedrifter kutter hoder, får økonomiske rådgivere mer å gjøre.

Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte har de siste månedene hatt langt større etterspørsel etter oppdrag for bedrifter som nedbemanner.

 - Mange ansatte tilbys virkemidler mot å selv si opp sin stilling, som sluttvederlag, etterlønn, studiestøtte og førtidspensjon. Kompliserte regler om skatt, pensjon, forsikring og sikkerhetsnett skaper usikkerhet. Ofte leies vi inn etter felles ønske fra tillitsvalgte og arbeidsgiver, sier hun.

Slurvete
- Før ble vi gjerne leid inn for å bidra med organisasjonsutvikling; nå driver vi mer og mer med omstillinger og nedbemanninger, sier Rolv Mohn, daglig leder av Psykologbistand.

Av ti henvendelser Psykologbistand får hver uke, dreier minst en tredjedel seg om håndtering av nedbemanninger og omstillinger.

 - Stressnivået øker dersom omstillinger og nedbemanninger ikke gjennomføres på en skikkelig måte. Slurvete planlegging kan skape dype sår i organisasjonen, som risikerer lavere lojalitet blant dem som er igjen, sier Mohn.

Også advokatfirmaene som jobber med arbeidsrett tjener på at stadig flere bedrifter trenger hjelp til å kvitte seg med ansatte.

Advokat Nicolay Skarning i advokatfirmaet Bull & co. har merket en tydelig endring i arbeidsoppgaver de siste ukene.

- Tidligere gjaldt det å holde på de ansatte, og vi jobbet mye med konkurranseklausuler, som skulle hindre ansatte i å hoppe over til konkurrenten. I høst, og særlig etter jul, har bedrifter hatt behov for bistand til å få folk ut. De ønsker å se på kriterier for å nedbemanne eller permittere, sier Skarning. Firmaet har måttet ansette en partner til for å få mer kapasitet.

Hauger av saker
Ikke minst inkassobyråene har travle tider om dagen. Lindorff spår at over 3400 aksjeselskaper vil gå over ende i årets første halvår, noe som vil koste 11 000 arbeidsplasser i Norge. Utestående beløp i inkassosaker kjørt ut fra Lindorff er doblet i løpet av fjoråret, fra 350 millioner kroner per fjerde kvartal i 2007 til 700 millioner kroner i fjerde kvartal i fjor. Antall saker er økt med 40 prosent.

- Over 17 000 norske aksjeselskaper så svak økonomi at det er fare for at de vil gå konkurs i løpet av det neste året, sier administrerende direktør Tore Neby i Lindorff Decision.

Men deler av handelsnæringen gnir seg i hendene om dagen. Når folk blir usikre på økonomien sin, tyr de til billigmat og bruktklær.

- Vi hadde en økning i omsetningen på 11 prosent i 2008, og september, oktober og november var gode salgsmåneder for butikkene våre. Det er åpenbart at mange tenker seg mer om før de bruker penger, i tillegg til at det er blitt økt oppmerksomhet rundt gjenbruk, sier daglig leder Thor Fjellvang i Fretex.

Folk endrer handlevaner i dårlige tider, mener innkjøpssjef Martin Klavstad i Rema 1000, som har økt salget med over 20 prosent siden i høst.

- Vi vet at folk bytter butikk når de kan kjøpe akkurat den samme varen billigere et annet sted, sier Klavstad.

Ikke minst nyter underholdningsbransjen godt av de økonomiske nedgangstidene.

Drømmer seg vekk
Mange drømmer seg vekk fra dårlig økonomi på kino, mener Ivar Halstvedt, assisterende direktør i Oslo Kino, som i likhet med mange av kinoene rundt omkring i landet har hatt et oppsving i høst og vinter.

- Vi har hatt en besøksvekst sammenliknet med samme periode i fjor. Det kan selvsagt være at enkelte filmer har trukket godt, men vi vet fra tidligere tider at besøkstallene stiger når det er økonomisk trangere tider. Folk søker fellesarenaer i nedgangstider, men velger kanskje rimeligere forlystelser enn å bruke 3000 kroner på restaurantbesøk, sier Halstvedt.

Stressede arbeidstakere som frykter for jobbene sine strømmer til ulike behandlingsformer for å myke opp muskler og ledd.

- Mange kiropraktorer sier at de hadde forventet en nedgang i antall pasienter, men at det ikke har skjedd. Tvert imot oppsøker flere kiropraktor enn før, sier Øystein Ogre, leder Norsk Kiropraktorforening.

Plages av stress
- Enkelte rapporterer om at de er flere som spør om betalingsutsettelse — som kan tyde på at i hvert fall de prioriterer behandling til tross for strammere økonomi, sier Ogre. Stadig flere pasienter plages av stress.

- Flere enn tidligere er bekymrede for framtida, gråtende pasienter frykter å miste jobben, forteller Ogre.