Vi hører stadig at nordmenn spiser for mye kjøtt, men det er ikke helt sant.
- Vi spiser i overkant av hundre gram rødt kjøtt om dagen, i snitt. Men det er veldig store forskjeller her. Spesielt mellom menn og kvinner, forteller Helle Margrete Meltzer, forsker og tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet.
Svir i lommeboka: - Alle taper
Bor alene
Nylig var Meltzer med i en debatt i Oslo i forbindelse med Forskningsdagene, og seminaret «Kan maten vi spiser endre verden?» Her kom det fram at nordmenn flest spiser dobbelt så mye proteiner som de behøver - og at bare én av fem nordmenn spiser «fem om dagen».
- I den offentlige kjøttdebatten slår vi hverandre i hodet med ulike tall. Men undersøkelser fra både 2011 og nye, upubliserte tall viser at 25 prosent av mennene spiser dobbelt så mye eller mer enn dobbelt så mye som resten av befolkningen når det gjelder kjøtt, sier Meltzer.
Og hvem tror du så det er?
- Det er menn under 30. Unge menn spiser jo også mest og har større kaloribehov. Men å spise kjøtt synes å være en macho ting å gjøre. At de spiser så mye mer fram til de er rundt 30 er kanskje fordi mange bor alene i denne alderen. Når de så etablerer familie, endres kanskje vanene. Det er jo også mye dyrere å spise kjøtt, forteller Meltzer.
Kjøtt = muskler
Karen V. Lykke ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo følger også nordmenns kostholdsvaner tett. Professoren trekker fram studien «Kjøtt og maskulinitet i det norske Forsvaret» fra 2016 som hun og kollega Charlotte Kildal gjorde om kjøttkonsum i Forsvaret.
Studien ble gjort i forbindelse med at forsvaret hadde bestemt seg for å innføre kjøttfri mandag, noe som ble møtt med sterke protester fordi «soldatene assosierte kjøtt med proteiner, maskulinitet og komfort».
- De unge mennene følte at kjøtt var rent protein. For dem er dyret blitt en ingrediens, og noe man bygger muskler av. Kjøtt er oppkverna muskler, sier Lykke.
Hun fortsetter:
- Kvinnene i forsvaret adopterte samme holdning da de ble spurt om kjøttkonsum sammen med gutta. For å prestere, måtte man spise mye kjøtt, så jentene nærmest tilegnet seg guttas holdning til kjøtt. Men da jentene ble spurt på ege hånd om kjøttkonsum, svarte mange av dem at de kanskje burde hatt litt dårlig samvittighet for det høye kjøttkonsumet sitt, og at dette handler om både helse og miljø, sier Lykke.
- Ingen heksekunst
Å skulle spise bærekraftig er mye enklere enn mange tror, viser det seg.
- Mange tror at det handler om å droppe kjøttet helt. Det gjør ikke det, men å spise litt mindre, og mere fisk, frukt og grønnsaker. Her er en bærekraftig sjudagersmeny, sier Meltzer:
- En dag med rødt kjøtt, en med hvitt kjøtt, en dag med rød fisk, en dag med hvit fisk, to dager med vegetarretter som én dag med ertesuppe og pannekaker, en dag med byggotto eller risotto - og en dag med restemat.
- Folk tror det er heksekunst å spise bærekraftig og sunt, men det er egentlig ikke det. Denne menyen fungerer fint i praksis og er mye sunnere og mer bærekraftig enn veldig mange spiser i dag, sier Meltzer og legger til:
- Den andre tommelfingerregelen er å ha halve tallerkenen fylt med grønnsaker. Bare én av fem nordmenn spiser fem om dagen. Så vi må bruke mindre penger på godteri og brus og mer på frukt og grønt.
