Disse regimene kan være de neste som faller

Kjell Magne Bondevik tror Tunisia og Egypt er bare begynnelsen

NESTE?: Disse landene (i rødt) kan bli berørt av protestbølgen som startet i Tunisia og Egypt (i grått). Grafikk: Dagbladet/Bing
NESTE?: Disse landene (i rødt) kan bli berørt av protestbølgen som startet i Tunisia og Egypt (i grått). Grafikk: Dagbladet/BingVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Tahirplassen i Kairo blir beskrevet som «Ground Zero» for det som er starten for en demokratisk bevegelse som vil spre seg gjennom Midtøsten og Nord-Afrika. Presidentens avgang blir beskrevet som «på sin plass» av både Thorbjørn Jagland og Norges tidligere statsminister og utenriksminister, Kjell Magne Bondevik, nå leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

- Sønnen var dråpen -  Mubarak innså selv at hans tid var omme. Dette er en gledelig og historisk seier for demokratiet, sier Bondevik til Dagbladet.  

- Hva tror du var den utløsende faktoren for opprøret?  

- Misnøyen har lenge ulmet under overflaten. Men det som var dråpen for folk var tegn til at Mubarak prøvde å manøvrere inn sin egen sønn til makten. Dette orket de rett og slett ikke tanken på. Det er et opprør mot fattigdom, arbeidsløshet, manglende demokrati, og mot Mubarak selv, sier Bondevik.  

Bondevik sier at opprøret i Egypt ikke var overraskende i seg selv, men det som det var overraskende at det utviklet seg raskt til å være så intenst. Han mistenker også at det fikk hjelp utenfra.  

- USA har jo lenge gitt støtte til opposisjonen i Egypt. Jeg tror de spilte en rolle her også, sier han.    

- Vil smitte Bondevik er ganske sikker på at revolusjonen vil smitte over til andre land i regionen, og at den har til en viss grad gjort det allerede.  Og landene begynner å bli urolige. Sjefen for den amerikanske generalstaben, admiral Michael "Mike" Mullen, er på vei til krisemøter i Midtøsten.

Første stopp er Jordan, førstkommende søndag, melder det amerikanske utenriksdepartementet.  

Jordan er et av de landene hvor den demokratiske bevegelsen har fått fotfeste. Folk har allerede demonstrert i fem uker, selv om intensiteten meldes å være synkende.  

Den nye statsministeren i Jordan, Marouf Bakhit, utnevnt av kong Abdullah II allerede for elleve dager siden, gikk onsdag ut til folket og lovet flere demokratiske reformer. Men det slutter ikke der, mener Bondevik.  
  Mubarak-reprise - Det finnes flere land i regionen med regimer hvor folk har en grunn til å protestere mot regimet. I tillegg til Egypt, har jeg også vært i Jemen, Jordan og Marokko og sett frustrasjonen hos befolkningen og hvor begrenset organisasjonsfriheten er der, sier han.

Jemen er et annet land som har opplevd sterke protester. President Ali Abdullah Saleh, som har sittet ved makten minst like lenge som Mubarak, siden 1978. Akkurat som Mubarak prøvde han å manøvrere sin sønn til makten.    

- Spennende utvikling Forrige uke ga han etter, og erklærte at han vil sitte som president «bare» til 2013, og ikke søke gjenvalg. Bondevik er ikke sikker på om Saleh får lov til å sitte ved makten så lenge.    

- Det er allerede en sterk opposisjon i landet, og regimet er vaklende. Samtidig er det et land med store interne problemer. Det er en spennende utvikling, vi får seg hva som kommer til å skje, sier Bondevik.  

Bekymret Israel Israel er allerede bekymret for at det dukker opp nye regimer som ikke er fullt så fredelige mot jødene.  

- Jeg tror i hvert fall at Egypt vil være interessert i å beholde fredsavtalen med Jordan. Det muslimske brorskapet, som mange forventer vil ta makten i Egypt, representerer svært mange grupperinger i Egypt, og har stor politisk bredde, det må vi ikke glemme, avslutter Bondevik.  

Sammenstøt i Algerie Også andre autoritære eller ustabile i regimer kan være i fare for å oppleve opprør. Blant annet er det allerede i dag meldt om sammenstøt mellom opprørspoliti og demonstranter under den varslede demonstrasjonen i Algeries hovedstad Alger. Flere skal også ha blitt arrestert av de store politistyrkene som ble satt ut i gatene for å ta seg av demonstrantene.

Marokko og Libya sees også på land som kan bli berørt av protestbølgen. Marokko har vært styrt av kong Mohammed VI siden 1999, da han tok over makta etter faren kong Hassan II, som igjen styrte landet fra 1961 til sin død. Ifølge loven avstammer kongefamilien direkte fra selveste profeten Muhammed.

Det har en periode også vært uroligheter, internettblokkade og sperring av Facebook i Syria, etter at opposisjonen varslet om «Den syriske revolusjonen». Landet har vært styrt av Baath-partiet siden 1963, og det har helt siden da vært unntaktstilstand i landet - som setter til side grunnlovsfestede menneskerettigheter. Syrias president Bashar Al-Assad arvet makta fra faren Hafez al-Assad i 2000.

Andre regimer som kan bli berørt av protestbølgen er Libya, Iran og Saudi-Arabia. Sistnevnte er autoritært styrt av familien Saud som teller 7000 medlemmer. Etter denne ukas demonstrasjoner har politiske motstandere spurt kongen om å få lov til å danne et opposisjonsparti, en sjelden protest mot regimet.

Disse regimene kan være de neste som faller