En undersøkelse av 53 ulike hudkremer har avdekket ulovlige og mulig helseskadelige stoffer i 60 prosent av produktene.
- Mattilsynet ser det som svært alvorlig at det omsettes ulovlig produkter med forbudte, helseskadelige stoffer. Vi fraråder alle å bruke slike hudblekningsprodukter, særlig hvis det ikke finnes liste over bestanddeler på produktet.
Det sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet til Dagbladet.
- Selv om det både er helsefarlig og ulovlig, tilsettes uorganisk kvikksølv, hydrokinon eller glukokortikoider i mange hudblekeprodukter for å lysne huden etter regelmessig bruk, eller fjerne pigmentflekker, fregner med mer, sier Steen.
Basert på deres funn, fraråder Mattilsynet alle å bruke slike hudblekningsprodukter - særlig de som ikke har en innholdsdeklarasjon.
Helseskadelige effekter
Av de 53 produktene som var med i Mattilsynets undersøkelse, ble det påvist 28 produkter med varierende innhold av uorganisk kvikksølv, fra lave og moderate til svært høye konsentrasjoner.
I tillegg til at kvikksølv er giftig og korroderende, kan hudblekemidler med kvikksølv gi skader på huden, utslett, misfarging og arrdannelse i huden, samt redusere hudens motstand mot bakterie- og soppinfeksjon.
Hydrokinon ble påvist i et fåtall produkter. Hydrokinon kan gi hudirritasjoner, allergi og økt risiko for hudsykdom.
Betametason ble også funnet i ett produkt. Bivirkninger omfatter hudforandringer, slik som strekkmerker og tynn, skjør hud.
Ingen av disse stoffene er tillatt brukt i kosmetikk hudblekemidler på grunn av mulige helseskadelige effekter.
Fjernet fra hyllene
Hudblekemidlene som Mattilsynet har analysert ble plukket fra fysiske butikker i store deler av landet.
- Butikkene var stort sett frittstående dagligvarehandel eller butikker uten kjedetilknytning. Hudblekemidler med høyest innhold av kvikksølv ble stort sett funnet i Oslo-regionen, forteller Steen.
Alle hudblekingsproduktene tilsynet tok inn med påvisning av ulovlige stoffer er beslaglagt og ble fjernet fra hyllene i butikkene.
- Vi brukte samme virkemidler som på alt annet tilsyn, dette kan være hastevedtak om omsetningsforbud og beslag til at vi gir varsel om at virksomheten vil bli politianmeldt dersom de ikke følger regelverket, sier Steen.
Mattilsynet mistenker at mange av produktene kjøpes i utlandet, og smugles inn til Norge hvor de selges under disk i enkelte butikker. I Oslo-regionen stoppes innførsel av hudblekemidler til Norge i samarbeid med TOLL, grensekontroll og Posten.
- Vi vet vi ikke klarer å stoppe alt, og det er nærliggende å tro at det fortsatt finnes produkter både i salgsleddet og i norske hjem, sier Steen.
Store beslag
I sommer omtalte Dagbladet tollernes store beslag av kosmetikk og kremer på Oslo Lufthavn. Den gang viste kontorsjef ved tollkontrollen på flyplassen, Hans Wilhelmsen, fram deler av beslaget. Fire bokser, fylt til randen med kremer, inneholdt verdier på 200 000 kroner.
- Vi har gjort en rekke beslag i løpet av juni av kosmetikk som er av en størrelse vi tidligere ikke har sett maken til, sa Wilhelmsen.
Bare i juni hadde tollerne beslaglagt varer med verdi på over én million kroner.
- Det er forskjellige kremer. Noe som går igjen her er blekningskremer for å gjøre huden lysere, fortalte han.
Tor Fredriksen, seksjonssjef ved grensekontrollseksjonen på Gardermoen, forteller til Dagbladet at de ikke har hatt slike beslag siden i sommer.
- Det har stoppet opp, i hvert fall her over Gardermoen, sier Fredriksen.
Tollerne har ikke sett maken til slike beslag
Sterke tradisjoner
Tilsynet ble gjort ved at Mattilsynets inspektører legitimerte seg og ba om å få se på hva som sto i hyllene og under disken. Deretter ble butikkinnehaver konfrontert med innholdet på stedet.
Tollerne fant 80 000 piller i svenskens kofferter
Det ble gjort uttak av hudblekemidler for analyse ved eksternt laboratorium, og hyllene ble tømt for produkter der det var mistanke om innhold av ulovlige stoffer.
- Når butikkeiere blir konfrontert med innholdet prøver mange å tone ned at de selger helsefarlige produkter. Noen sier at de har kjøpt produktene i den tro at de er trygge å bruke, uten at de har dokumentasjon på dette, sier Steen.
30-åringer søker rynkehjelp
Videre forteller Steen at det i enkelte miljøer er sterke tradisjoner som gjør hudblekemidler til ettertraktede varer.
- Det kan blant annet være sosialt press om å være lys i huden. Noen begrunner at hudblekemidler som deres mødre og bestemødre har brukt ikke kan være farlige, og tror ikke på at disse produktene kan være helseskadelige. Men vi er også klar over at det finnes mange som kjenner til innhold av kvikksølv og liknende i produktene, og eventuelle konsekvenser ved bruk, men likevel velger å bruke dem.
