Disse selskapene bryter Burma-boikott

For første gang offentliggjøres navnene på norske firmaer som importerer tekstiler fra militærdiktaturet Burma. På lista står blant andre Coop, Color Line og Voice Norge, hvor Bjørn Rune Gjelsten og Ola Mæle er storeiere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TIDLIGERE DENNEmåneden fikk Toll- og avgiftsdirektoratet beskjed fra Finansdepartementet om å frigi navnene på norske importører som kjøper klær fra Burma. I går kom en oversikt som omfattet hele 180 navn. Alt fra store kjeder til små butikker er representert. Listene viser import for perioden år 2000 til og med 31. august i år, med en totalstatistisk verdi på over tjue millioner kroner.

Bjørn Rune Gjelsten sitter som styreformann både i Voice Norge og moderselskapet Voice Asa, som begge figurerer på Burma-listene. Sistnevnte firma har dessuten Ola Mæle som ett av fire styremedlemmer.

Daglig leder i de to Voice-selskapene, Johnny Austad, er skeptisk til opplysningene fra direktoratet.

- Inntil det motsatte er bevist, så mener jeg at vi ikke engang har kjøpt en knapp fra Burma. Våre retningslinjer er helt klare på dette punktet: Vi skal ikke ha noe med Burma å gjøre.

Austad vil likevel ta en nærmere titt på om noe kan ha gått galt.

- Vi tar sterkt avstand fra slik handel, så det første jeg må gjøre i morgen er å få tak i oversiktene for å finne ut om dette eventuelt stemmer.

BLANT ØVRIGE NAVN på lista er Haukeland sykehus i Bergen.

- Jeg kjenner ikke til dette, sier en overrasket innkjøpssjef Atle Mikal Hitland.

- Vi får alle våre tekstiler via norske mellomledd, så sykehuset importerer ikke noe direkte.

Hitland vil helst ikke kommentere saken før han har gjort nærmere undersøkelser.

- For det første må vi vite at det som står på lista, er troverdig. Om det er slik at vi har havnet på lista på grunn av innkjøp via mellomledd, da er det klart at vi må stille krav til at klærne ikke kommer fra militærdiktaturer eller steder hvor man benytter barnearbeidere.

Dette er ikke første gangen statlige aktører har vært involvert i handel med Burma. Dagbladet kunne tidligere avsløre at Posten AS har innkjøpsavtale med Blåkläder Norge, et firma som blant annet har fabrikk i Rangoon. Dette til tross for at statsminister Bondevik har engasjert seg sterkt for boikott, sammen med blant andre Næringslivets Hovedorganisasjon.

COOP-KJEDEN er representert hele tre ganger på Burma-lista: Både Coop Norge, Coop Finnsnes og Coop Oppdal har mottatt omstridte tekstiler.

Informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad kjenner allerede til importen.

- Vi legger oss flate. Det ble tidligere bestilt vareprøver av noen jakker via en agent i Tyskland. Vi oppdaget at tøyet var produsert i Burma da vi mottok prøvene. Det ble naturligvis ikke noe kjøp.

Kløvstad tror det finnes en grei forklaring på hvorfor lokale Coop-bedrifter også har havnet i dårlig importørselskap.

- Vi har 240 samvirkelag som driver omkring 1200 butikker. Hovedtyngden av innkjøpene gjøres via Coop Norge, men de handler også litt på egen hånd. For eksempel dersom de ønsker andre produkter enn dem som står på felleslista. På grunn av mellomledd kan det være vanskelig å spore hvor varene kommer fra, sier han, men presiserer at dette ikke er ment som noen unnskyldning.

- Vi er blant stifterne av Initiativ for etisk handel, så vår policy er klar. Dette skal følges opp internt.

TARJE WANVIK i Kirkens Nødhjelp, organisasjonen som over lengre tid har bedt Finansdepartementet om å gjøre importopplysningene offentlige, er svært fornøyd.

- Nå skal det skrives brev til alle importørene. Vi kommer til å be dem om å avslutte importen og trekke tilbake eksisterende produkter. I tillegg kommer vi til å prøve å lokalisere detaljistene.

Wanvik tar høyde for at småbedrifter kanskje har behov for å selge ut en eventuell Burma-beholdning.

- Da vil vi be dem om å merke varene.

Han føyer til:

- Dialogen er åpen. Men om brevene våre ikke fører fram, kommer vi til å sette i gang aksjoner mot hver enkelt detaljist.