Disse skremmer vettet av Europa

WIEN/PARIS/KØBENHAVN (Dagbladet): Først Haider og Østerrike, deretter Italia og i framtida kanskje Tyskland. Organisatorisk har Europas ekstreme høyrepopulister lite eller ingenting med hverandre å gjøre, men de fisker i samme rørte vann av fremmedfrykt, politikerforakt og krav om lov og orden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyrepopulister av forskjellig valør over hele Europa ser med beundring på Jörg Haiders braksuksess i Østerrike. Han er forbildet.

Og høyrepopulistene er i framgang - og flere øyner sjansen til regjeringssamarbeid og makt. Europeiske eksperter kaller det «den nye aksen»: framveksten av moderne, høyrepopulistiske partier i Sentral-Europa:

Italia

Lederen for den norditalienske bevegelsen «Lega Nord», Umberto Bossi , omfavner Haider. Han øyner selv sjansen til ny framgang etter de siste åras stagnasjon for bevegelsen som vil løsrive det rike Nord-Italia fra de fattigere områdene i sør.

Om få måneder er det regionalvalg i Nord-Italia, om 15 måneder parlamentsvalg. Bossi har sikret seg samarbeid med mediekongen Silvio Berlusconi og frir til den reformerte nyfascistiske lederen i Nasjonalalliansen, Gianfranco Fini .

Den grønne representanten i Europaparlamentet, den tidligere franske studentlederen Daniel Cohn-Bendit, er blant dem som frykter utviklingen.

- Etter at Østerrike og Italia er vunnet, kan turen komme til de kristelig-sosiales leder i Bayern, Edmund Stoiber . Jeg frykter en ny akse i Europa, sier Cohn-Bendit.

Tyskland

Stoiber var en av de første til å gratulere Haider med valgresultatet i fjor høst, og kaller EU-tiltakene mot Østerrike en «diplomatisk berserkergang».

Jo mer de tyske kristelig-demokratene i CDU herjes av de siste månedenes korrupsjonsskandale og maktkamp, jo mer øker sjansene for at CDU/CSUs neste kanslerkandidat heter Stoiber.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sveits og Belgia

I Sveits er Christoph Blochers høyrekonservative parti SVP det største partiet med 23,3 prosent av stemmene under parlamentsvalget i oktober i fjor - etter en valgkamp mot EU og innvandrere.

I Belgia fikk Vlaams Blok 9,8 prosent av stemmene under fjorårets parlamentsvalg. I Antwerpen har partiet 18 av de 55 plassene i bystyret. Når EU og spesielt den belgiske regjeringen har reagert så voldsomt mot at Haiders parti har kommet til regjeringsmakt i Østerrike, er årsakene tuftet i frykten for smitteeffekten.

De «gamle» høyrepopulistiske partiene som Nasjonal Front i Frankrike og Dansk Folkeparti i Danmark, holder også fortsatt koken:

Frankrike

Det franske høyreekstremistiske partiet Front National (Nasjonal Front) , FN , med sin karismatiske leder Jean-Marie Le Pen , er på hell. Partiet er delt, og velgerne svikter.

Ved Europa-valget i fjor fikk FN 5,71 prosent av stemmene. Til det må man tilføye utbryterpartiet Mouvement National Républicain (Nasjonal republikansk bevegelse) , MNR , ledet av Le Pens tidligere arvtaker Bruno Mégret , med 3,28 prosent. Samlet er det langt fra 15,5 prosent, som Le Pen oppnådde i første omgang av presidentvalget i 1995. I dag får FN+MNR under ti prosent i meningsmålingene.

Så inntil videre svinner håpet om regjeringssamarbeid. Teoretisk er det fortsatt mulig, alliert med de tradisjonelle høyrepartiene. Men de nekter.

Rivalene FN-MNRs store slagord er «Franskmennene først», med «nasjonal preferanse» overfor ikke franskmenn. Andre stikkord er fedreland, familie, frihet, ære, arbeid, solidaritet, rettferdighet og ærverdighet.

Innvandrere bør sendes hjem og de papirløse utvises.

Jean-Marie Le Pen, 72, er «nasjonens barn».

Faren gikk på en engelsk mine under krigen og døde. Han har en enorm karisma, er meget talefør og blir aldri satt til veggs. Han elsker pomp og prakt, og lar massene høre «Slavenes kor» fra Verdis «Nabucco» før han taler. Le Pen har bygd opp et nepotisk system rundt seg. Hans politiske strategi, å få FN til å bli akseptert som et «vanlig» parti, minner om Haiders. Men han er 72, og vil først og fremst overleve politisk.

Danmark

Pia Kjærsgaard etterlot Fremskritspartiet som en rykende ruinhaug da hun i 1995 startet Dansk Folkeparti - og ble tidenes velgermagnet på den ekstreme høyresida.

Hvis danskene skulle gått til valg i dag, ville Dansk Folkeparti ikke nøyd seg med sine 13 representanter i Folketinget. Nei, Pia Kjærsgaard hadde feid inn med minst 28 parlamentsmedlemmer og 20 prosent av velgermassen bak seg.

Den tidligere hjemmehjelperen fra besteborgerområdet Hellerup nord for København hadde verken markert seg med utpreget intelligens eller spesiell klokskap da hun seilte opp som ny eier av Fremskritspartiet, etter Mogens Glistrups politiske selvmord.

Pia sier akkurat det Københavns danskfødte taxisjåfører ønsker å høre. Og på den måten har hun skaffet seg en stor plass i Familien Danmarks hjerte.

Høyrepopulistene er på ingen måte stuerene kandidater til en borgerlig koalisjonsregjering etter neste valg. Verken konservative, liberale eller kristelige ønsker å røre ved den halvbrune gørra til Kjærsgaard.

Men jo mer Poul Nyrup Rasmussen og hans sosialdemokrater skjeller og smeller og raser mot Kjærsgaard og hennes støtter, desto mer populær blir hun. For hun samler tilhengerne sine midt i det sosialdemokratiske kjernelandskapet. Og der er det åpenbart liten frykt for å pådra seg rasiststempel når parolene går ut på at grensene skal stenges for innvandrere, flyktninger og familiesammenføringer som koster dyrt for den danske statskassa.