KINESISK LISTE: Et kinesisk firma har laget en liste med informasjon om over 700 nordmenn, blant dem en rekke norske samfunnstopper, får Dagbladet opplyst. Vis mer

Disse står på hemmelig kinesisk liste

Ap-leder Jonas Gahr Støre, statsråd Guri Melby, PST-sjefen, og den påtroppende Equinor-sjefen - er blant de over 700 nordmennene som står oppført på lista til et kinesisk selskap som skal ha bindinger til landets sikkerhetstjenester.

Publisert
Sist oppdatert

Dagbladet kunne mandag avsløre at et kinesisk firma har kartlagt over 700 nordmenn, deriblant en rekke norske samfunnstopper.

Firmaet skal ha bindinger til Kinas sikkerhetstjenester, får Dagbladet opplyst.

Den offentlige tilgjengelige informasjonen er samlet sammen i en database, med flere enn to millioner oppføringer fra hele den vestlige verden. Dagbladet har fått tilgang på databasen hvor nordmenn er oppført.

Blant dem finner vi flere av Norges fremste politikere, en rekke samfunnstopper og kjente kriminelle, men også andre ukjente personer.

Ap-Jonas på lista

Blant politikerne på lista er Arbeiderpartiets leder og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre.

<strong>- KAN VÆRE KARTLEGGING:</strong> - Denne lista kan framstå som en type kartlegging, sier seniorrådgiver Annett Aamodt i PST. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
- KAN VÆRE KARTLEGGING: - Denne lista kan framstå som en type kartlegging, sier seniorrådgiver Annett Aamodt i PST. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Vis mer

Det samme er Venstre-toppen og statsråden Guri Melby, Frp's tidligere parlamentariske leder Harald Tom Nesvik, stortingsrepresentanten Roy Steffensen, samt tidligere Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen.

Også Rita Ottervik, Arbeiderparti-ordføreren i Trondheim, tidligere LO-leder Gerd Kristiansen og utenriksdepartementets kommunikasjonssjef Trude Måseide er oppført på lista. Alle er orientert om Dagbladets omtale.

- Er helt ukjent for meg. Antar dette kommer som en konsekvens av min tid som statsråd, der jeg hadde flere møter med kinesiske myndigheter og besøk. Vil selvsagt sjekke ut saken, skriver Nesvik i en SMS til Dagbladet.

- Det er ingen overraskelse at slike lister hvor man samler informasjon lages, og dette er nok ikke den eneste der ute, sier Frp-representanten Steffensen.

SPIONJEGER: Hanne Blomberg er sjef for kontraetterretning i Norge. Hun oppfordrer nordmenn som tror de har vært i kontakt med utenlandske spioner om å kontakte PST. Reporter: Gunnar Hultgren / Video Lars Eivind Bones Vis mer

Politi og næring

Blant andre navn på lista er også rekke topper i Politi-Norge, deriblant PST-sjef Hans Sverre Sjøvold og politimester i Oslo politidistrikt Beate Gangås. Men Norges øverste politisjef, politidirektør Benedicte Bjørnland i Politidirektoratet, er ikke oppført i databasen.

Oslo politidistrikt ønsker ikke å kommentere saken.

Også påtroppende konsernsjef i Equinor, Anders Opedal, står oppført på lista, men heller ikke han eller selskapet ønsker å kommentere saken.

Kriminelle kartlagt

29 av personene på lista er oppført under kolonnen «Special interest person», eller personer av spesiell interesse.

Alle disse er tidligere domfelt for blant annet korrupsjon, terror, bedrageri og narkotikakriminalitet.

Noen av navnene er nevnt flere ganger, men den eneste forskjellen på oppføringene er i en kolonne som beskriver hva slags kriminalitet de er dømt for.

Profiltekstene virker å være sammendrag av forskjellige nyhetsartikler om de straffedømte nordmennene. Dagbladet har brukt flere av formuleringene i internettsøk, men har ikke klart å finne like sammenstillinger av ord.

Dette kan tyde på at profilteksten er redigert eller forfattet spesielt for lista.

- Ikke sett

Et av navnene som er oppført under fanen organisert kriminalitet på den kinesiske lista, er Shahid Rasool. I dag driver Rasool et treningssenter på Mortensrud i Oslo og vier mye av tiden sin til å hjelpe unge folk ut av en kriminell løpebane.

Informasjonen som er samlet om Rasool er basert på en domfellelse fra 1999 der han ble straffet for flere voldsepisoder, ran og utpressing. Forfatterne av databasen har kategorisert den tidligere kriminelle gjenglederen under fanen organisert kriminalitet.

Når Dagbladet forteller han om at han står oppført på lista, forteller han at han er overrasket over at navnet hans er blant de 700 nordmennene som er nevnt.

- Dette har jeg ikke sett eller hørt om, sier Rasool.

Utpressing er oppført som et nøkkelord i en kort profil knyttet til navnet hans.

- Har du fått noen henvendelser som kan spores til denne lista?

- Jeg har ikke fått noen tilbud fra den kinesiske mafiaen, sier han og ler.

- Men jeg får ofte telefoner fra ukjent nummer. Da svarer jeg ikke. Jeg har ikke lyst til å bli svindlet, sier Rasool, som har lagt det kriminelle livet bak seg.

Han tror all informasjonen som står om ham på lista, er offentlig tilgjengelig via Google.

- Dette er hendelser som går 30 år tilbake i tid. Det er det dumme med Google. Fortida forsvinner aldri, sier Shahid Rasool.

- Kommersiell operasjon

- De har samlet personlig informasjon om personer med innflytelse og deres nærmeste. Gjennom lista kan de spore samfunnstoppene og deres familier, sier David Robinson, hos cybersikkerhetsselskapet Internett 2.0 til Dagbladet.

Internett 2.0 er et cybersikkerhetsselskap basert i Canberra i Australia, og de hevder å ha klart å gjenopprette informasjonen om rundt 25 000 mennesker fra databasen.

Lista Dagbladet har mottatt inneholder blant annet en del offentlig informasjon om en rekke samfunnstopper og hva slags posisjon de har. Den inneholder også lenker til åpne nettsteder hvor det står skrevet om personene.

The Guardian har vært i kontakt med en representant for Zhenhua Data som skal ha uttalt at «rapporten er veldig usann».

Ifølge Robinson hos Internett 2.0. skal Zhenhua data først og fremst hatt kommersielle grunner bak databasen.

- Det virker som det er en kommersiell operasjon å bygge en plattform for å selge informasjon til den kinesiske sikkerhetstjenesten, sier han til Dagbladet.

- Øve press

IT-ekspert Torgeir Waterhouse er kjent med den kinesiske lekkasjen.

- Hvem kan ha interesse av denne typen informasjon?

- Jeg tror det er mange som kan ha interesse av en slik, stor oversikt over mennesker, sier Waterhouse og fortsetter:

- Det er ingen hemmelighet at mange stater samler inn informasjon som de tror de kan ha nytte av seinere om mennesker i mange land, og det er naivt å tenke seg at dette er eneste eksempelet på en slik samling, men dette er stort omfang.

Ifølge Waterhouse framstår personene som er omtalt i databasen, som personer med makt eller med nærhet til makt, eller påvirkningskraft i samfunnet og rundt dem.

PST: - Kan være kartlegging

I en kommentar til Dagbladet setter PST lista i potensiell sammenheng med sin egen nasjonale trusselvurdering fra tidligere i år.

- PST har tidligere sagt at Kina er et av flere land som driver med etterretningsvirksomhet mot Norge. Vi er også kjent med at fremmede staters etterretningstjenester samarbeider med kommersielle aktører for å innhente den informasjonen de har behov for. Som vi har skrevet i vår nasjonale trusselvurdering for 2020, vil fremmede staters etterretningstjenester drive kartlegging, og samle inn kontaktinformasjon om ansatte i norske virksomheter, sier Annett Aamodt, seniorrådgiver i PST, til Dagbladet.

Hun legger til:

- Kontaktinformasjon som for eksempel telefonnumre og e-poster vil kunne utgjøre et utgangspunkt for mer målrettet teknisk innhenting seinere. Eksempler på teknisk innhenting kan være nettverksinfiltrasjoner eller avlytting. Denne lista kan framstå som en slik type kartlegging, sier Aamodt i PST.

ALVORLIG: Stortingets direktør Marianne Andreassen sier at de står overfor et stadig mer krevende trusselbilde når det gjelder IT-sikkerhet. Foto: Bjørge Dahle Johansen. Vis mer

Påminnelse

Waterhouse mener at denne lekkasjen er en påminnelse om at vi må tenke sikkerhet og beredskap i alle ledd.

- Vi må være oppmerksomme på at det kan være noen utenfor landet som ønsker å misbruke informasjon for å oppnå sine mål, sier han.

- Utgjør denne lekkasjen en trussel?

- Jeg vil anta at det i utgangspunktet ikke nødvendigvis er en trussel i seg selv, men det kan være ubehagelig å vite eller spekulere i om man står der, og bruken av dataene kan inngå i trussel aktivitet, svarer Waterhouse.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer