Disse tjener millioner på norske asylmottak

Private selskaper gikk 100 millioner kroner i overskudd i fjor.

TJENER MILLIONER: Fra venstre: Eier og teknisk sjef i Hero Norge AS, Ronald Tuft, eier i Norsk Mottaksdrift AS, Per Erik Lykstad, styreleder og eier i Link AS, Morten Jørgensen og styreleder, eier og daglig leder i Tokla AS, Torrey Klarens Nørsett. FOTO, hovedbilde: Torbjørn Grønning/Dagbladet. Portrettbilder: Johtn T. Pedersen/Tor Erik H. Mathiesen/Henrik Foss/Farsunds Avis/Line Sandvik/Hallingdølen.
TJENER MILLIONER: Fra venstre: Eier og teknisk sjef i Hero Norge AS, Ronald Tuft, eier i Norsk Mottaksdrift AS, Per Erik Lykstad, styreleder og eier i Link AS, Morten Jørgensen og styreleder, eier og daglig leder i Tokla AS, Torrey Klarens Nørsett. FOTO, hovedbilde: Torbjørn Grønning/Dagbladet. Portrettbilder: Johtn T. Pedersen/Tor Erik H. Mathiesen/Henrik Foss/Farsunds Avis/Line Sandvik/Hallingdølen. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| (Dagbladet): Natt til tirsdag i forrige uke brøt det ut opptøyer på Lier og Fagerli ventemottak i Drammen og Nannestad. Beboerne var opprørte over norske myndigheter, norsk asylpolitikk og dårlige forhold på mottaket. 

Natt til onsdag brant boligenhetene ved Lier Asylmottak ned etter at en liten gruppe med beboere fra mottaket tente på som en protest mot boforholdene der.

Mens beboerne på ventemottakene mottar 100 kroner i uka i lommepenger, tjener de private selskapene og deres ledelse millioner av kroner på å drifte mottakene.

100 millioner kroner Vidar Veseth, leder i fagforbundet Norsk forening for asylmottaksmedarbeidere, sier til Dagbladet at de regner med at private driftsoperatører gikk i rundt 100 millioner kroner i overskudd, og det bare i fjor.

Hero Norge AS, Link AS og Norsk mottaksdrift stod for 60 millioner alene.

Veseth sier til Dagbladet at det stort sett er lønna til ansatte og bemanningen som mottakene profitterer på. Og når bemanningen går ned stiger risikoen for konflikter på mottaket, mener han.

- Da har man ikke nok ressurser til miljøarbeid som for eksempel å oppdage småkonflikter. Da kan de bli store, før de ansatte oppdager dette. Med så lav bemanning som mange mottak har, er det en sikkerhetsrisko for både ansatte og beboere. Mange mottak har nattevakter som går alene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer