YRKE OG KREFT: En rekke yrkesgrupper i Norge er mer utsatt for visse krefttyper enn normalbefolkningen. Foto Ole Christiansen / NTB / SCANPIX
YRKE OG KREFT: En rekke yrkesgrupper i Norge er mer utsatt for visse krefttyper enn normalbefolkningen. Foto Ole Christiansen / NTB / SCANPIXVis mer

Disse yrkene har uvanlig mye kreft

Seks ganger så mye brysthinnekreft blant rørleggere. Økt risiko for lungekreft blant frisører.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet): Malings- og tapetseringsarbeidere har vesentlig høyere risiko for lungekreft, rørleggere har en nesten seksdoblet risiko for brysthinne- og bukhinnekreft. trearbeidere har betydelig økning i risiko for nese- og bihulekreft, gårdbrukere har økt risiko for leppekreft og kvinnelige nattarbeidere har økt risiko for brystkreft.

Dette er blant resultatene i rapporten «Yrke og kreft i Norge», som ble presentert på Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) i dag.

I rapporten «Yrke og kreft i Norge» presenterer Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og - helse (NOA) og Kreftregisteret yrkesrelatert kreftforekomst for utvalgte yrkesgrupper som har en høyere forekomst av disse kreftformene enn befolkningen ellers.

- Historisk undersøkelse- Dette er en historisk undersøkelse blant arbeidere i perioden 1961 - 2005, sier overlege og faglig ansvarlig i NOA, Tore Tynes.

Om lag 3 prosent av alle krefttilfeller blant menn og under 0,1 prosent blant kvinner kan tilskrives kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen.

Her er yrkene med forhøyet kreftrisiko i forhold til normalbefolkningen:

Malings- og tapetseringsarbeidere
Både kvinnelige og mannlige arbeidere i denne yrkesgruppa har økt risiko for lungekreft. Blant mennene fant man nesten 150 tilfeller mer enn de 450 tilfellene man kunne forvente hadde denne yrkesgruppa hatt lik kreftforekomst som resten av befolkningen. Blant kvinnelige arbeidere i gruppa fant man en tredobling av risiko for lungekreft, men et svært lite tallmateriale gjør funnet mer usikkert. Malingsprodukter inneholder flere kreftfremkallende stoffer.

Rørleggere

Mannlige rørleggere har en nesten seksdoblet risiko for kreft i brysthinne og bukhinne. Gruppa har også betydelig økt risiko for lungekreft. Rørleggere har vært utsatt for asbest i betydelig grad.

- Så å si alle rørleggere har vært eksponert for asbest, forklarer overlege Tore Tynes.

Maskin- og motorreparatører

Både kvinnelige og mannlige arbeidere i denne yrkesgruppa har økt risiko for lungekreft. Dette kan skyldes eksponering for dieseleksos og asbest. De mannlige arbeiderne i gruppa har også økt risiko for strupekreft i forhold til befolkningen forøvrig.

FARLIG NATTARBEID: Sykepleiere og andre som jobber natta har større risiko for brystkreft. Foto: AFP/SIMON MAINA
FARLIG NATTARBEID: Sykepleiere og andre som jobber natta har større risiko for brystkreft. Foto: AFP/SIMON MAINA Vis mer

Elektrikere
Mens kvinnelige elektrikere har dobbelt så stor risiko for lungekreft som befolkningen ellers, har deres mannlige kolleger tilsvarende økt risiko for brysthinne- og bukhinnekreft. Asbesteksponering trekkes fram som trolig årsak.

Murere
Mannlige murere har økt risiko for både lungekreft og brysthinne- og bukhinnekreft. Murere kan eksponeres for kvartsgjennom innånding av støv fra stein og sand. Dette kan forklare økt lungekreftrisiko. Asbestpåvirkning er sannsynlig årsak til økt forekomst av bryst- og bukhinnekreft.

Trearbeidere
Mannlige trearbeidere har økt risiko for kreft i nese- og bihuler og nesten doblet risiko for bryst- og bukhinnekreft. Trestøv forklarer kreft i nese- og bihuler, mens asbest gir bryst- og bukhinnekreft.

Sveisere og brennere
Mannligere arbeidere i gruppa har økt risiko for lungekreft og nær doblet risiko for bryst- og bukhinnekreft sammenliknet med normalbefolkningen. Sveiserøyken inneholder nikkel- og kromforbindelser som kan gi lungekreft. I tillegg kan asbestpåvirkning forklare både lungekreft og bryst- og bukhinnekreft.

Maskin- og motoroperatører
Gruppa består av blant annet anleggsmaskinførere, kran- og heisførere, truckførere og andre operatører av både stasjonære maskiner og motoriserte kjøretøy. Både kvinner og menn i denne gruppa har betydelig økt risiko for lungekreft målt mot befolkningen ellers. Arbeiderne i gruppa har vært utsatt for dieseleksos, som blant annet inneholder PAH. Gruppa kan også ha blitt eksponert for kreftfremkallende stoffer gjennom andre yrkesgruppers arbeidsoppgaver.

Andre bygge- og anleggsarbeidere

Gruppa inkluderer betong- og sementarbeidere, isolatører og andre mindre yrkesgrupper. Mennene har økt risiko for både lungekreft og bryst- og bukhinnekreft. De har vært utsatt for en rekke kreftfremkallende stoffer og asbest. Gruppa har også økt forekomst av leppekreft. Dette settes i sammenheng med at de arbeider mye ute, da leppekreft kan settes i sammenheng med UV-stråling.

Gruve- og sprengningsarbeidere
Gruppa har vesentlig økning i lungekreftrisiko. Dette kan relateres til kvartspåvirkning fra kvartsholdige bergarter. De kan også ha vært utsatt for radongass og dieseleksos.

Feiere
Mannlige feiere har vesentlig økt risiko for lungekreft. Sot inneholder en rekke kreftfremkallende stoffer. I tillegg kan feierne ha vært utsatt for flere kreftfremkallende metaller og asbest.

LUNGEKREFT: Det er funnet økt forekomst av lungekreft, blærekreft og nyrebekkenkreft blant frisører.
Foto : Mette Randem
LUNGEKREFT: Det er funnet økt forekomst av lungekreft, blærekreft og nyrebekkenkreft blant frisører. Foto : Mette Randem Vis mer

Tekstilarbeidere
Kvinnelige tekstilarbeidere har økt forekomst av blærekreft, mens mannlige tekstilarbeidere har høyere risiko for kreft i nyrebekkenet. Kvinner i denne gruppa har mer lungekreft enn normalbefolkningen, mens de mannlige tekstilarbeiderne har lavere forekomst av lungekreft enn forventet. Kreftfremkallende fargestoff trekkes fram som mulig forklaring på blærekreft og nyrebekkenkreft. Røykevaner kan ha med forskjellen i antall lungekrefttilfeller å gjøre.

Trykkere
Trykkere har også økt risiko for lungekreft. Mennene i gruppa har også økt forekomst av blærekreft. Yrkesgruppa er eksponert for en rekke kreftfremkallende kjemiske forbindelser.

Støperi- og smelteverksarbeidere
Mannlige arbeidere i gruppa har økt risiko for lungekreft og kreft i bryst- og bukhinne. De kan være eksponert for kvarts, PAH, asbest og nikkelforbindelser som alle er knyttet til lungekreft. Mannlige arbeidere i yrkesgruppa har også økt risiko for kreft i blære- nese- og bihuler. Blærekreft har mulig sammenheng med PAH. Nese- og bihulekreft kan ha sammenheng med kromforbindelser.

Kjemisk prosessarbeidere
Også i denne gruppa finner man balnt mannlige arbeidere økt forekomst av lungekreft og bryst- og bukhinnekreft sammenliknet med normalbefolkningen. Årsaken er trolig eksponering for en lang rekke kreftfremkallende kjemikalier.

Frisører
Frisører av begge kjønn har økt risiko for lungekreft. Mannlige frisører har også økt risiko for blærekreft. Kvinnelige frisører har økt forekomst av kreft i nyrebekkenet. Frisører eksponeres for en rekke kjemikalier i yrket.

Vaktmestere og renholdsarbeidere

Mannlige vaktmestere og renholdsarbeidere har økt risiko for lungekreft og doblet risiko for kreft i bryst- og bukhinne sammenliknet med befolkningen forøvrig. Asbestpåvirkning, dieseleksos og mineraloljer er trukket fram som mulig årsak. Man finner også økt risiko for lungekreft blant renholdsarbeidere, uten at man kan trekke fram kreftfremkallende stoffer i arbeidsmiljøet som årsak. Forskerne trekker fram røykevaner som mulig forklaring.

Vaskeri- og renseriarbeidere
Mannlige arbeidere i gruppa har økt risiko for lungekreft. Klorerte hydrokarboner trekkes fram som mulig årsak, men forskerne savner klare holdepunkter.

Gårdbrukere, skogsarbeidere og gartnere
Mannlige arbeidere i gruppa har økt risiko for leppekreft. Dette settes isammenheng med UV-stråling og at mye av arbeidet foregår utendørs.

SEKSDOBLET RISIKO: Rørleggere har nær seks ganger så høy risiko for bryst- og bukhinnekreft sammenliknet med befolkningen forøvrig.
Foto: The Stock Market / SCANPIX
SEKSDOBLET RISIKO: Rørleggere har nær seks ganger så høy risiko for bryst- og bukhinnekreft sammenliknet med befolkningen forøvrig. Foto: The Stock Market / SCANPIX Vis mer

Sjømenn
Sjømenn har økt risiko for lungekreft, bryst- og bukhinnekreft og blærekreft. Risikoøkningen for lungekreft og bryst- og bukhinnekreft er på hele 75 prosent for denne gruppa. Mye av lungekreftøkningen kan tilskrives røyking, men påvirkning i arbeidsmiljøet trekkes også fram som forklaring.

Nattarbeidere
Studier av kvinner i yrker med skift- og nattarbeid som sykepleiere, flyvertinner, og radiotelegrafister har vist økt forekomst av brystkreft. Denne rapporten har funnet økt forekomst av brystkreft blant kvinnelige sykepleiere, journalister, post- og telekommunikasjonsarbeidereog trykkere. En mulig forklaring kan være at lys om natta forstyrrer døgnrytmen, noe som igjen kan føre til kreft, men mer forskning må til før forskerne tør trekke konklusjoner.

Derfor øker kreftrisikoenInformasjon om eksponeringsforhold og kreftforekomst har forfatterne i hovedsak hentet fra NOCCA-prosjektet (Nordic Occupational Cancer Study). Rundt 15 millioner mennesker inngår i datamaterialet.

- Vi har ennå ikke blitt motsagt på at dette er verdens største kreft-yrke-studie, påpeker overlege Kristina Kjærheim i Kreftregisteret.

I 2007 ble det registrert nærmere 26 000 nye tilfeller av kreft i Norge, hvorav 14 000 var blant menn. Den gjennomsnittlige risikoen for å utvikle kreft før fylte 75 år er 33 prosent for menn og 27 prosent for kvinner.

Mange norske arbeidstakere er blitt eksponert for kreftfremkallende faktorer på arbeidsplassen.

Omfattende undersøkelser har vist at blant annet asbest, kvarts, benzen, krom, nikkel, formaldehyd, trestøv og ioniserende stråling har kreftfremkallende egenskaper. Også polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dieseleksos, enkelte klorerte hydrokarboner og nattarbeid kan sannsynligvis føre til kreft.

Det er særlig ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer på jobben. Økt kunnskap om kreftfremkallende faktorer har ført til at det har blitt satt i gang flere tiltak for å beskytte arbeidstakerne. I dag er for eksempel bruk av asbest forbudt, mens bruken av stoffer som kvarts og benzen er under sterk regulering.

Slike reguleringer har ført til en nedgang i yrkeseksponering i Norge, men fortsatt eksponeres enkelte arbeidstakere for faktorer som kan føre til kreft.