Ditlev-Simonsens siste sjanse

I går gikk bedriftsforsamlingen i Oslo Sporveier imot styrets forslag om å nedlegge trikkelinjer. Men det kan bli politikernes oppgave å si det endelige ja eller nei.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ordfører Per Ditlev-Simonsen er en mann som har tilført landets hovedstad så stor skade at det begynner å brenne et blått lys for ham. I disse dager, da det ymtes om at Briskeby-trikken, øvre del av Kjelsås-trikken samt Ljabru-trikken skal nedlegges - til trikkebrukernes ramaskrik - er det på sin plass å minne om ordførerens bravader. Han smadret en av Bisletts friske betongvegger, puttet steinbitene i 14500 plastikkposer, til å dele ut blant de fremmøtte nyttårsaften 2000, da Dynamitt-Harry skulle «prøvesprenge» Bislett i lufta - skjønt intet vedtak om riving av stadion forelå. I dag vet vi at den eneste farbare vei for Bislett er en restaureringsløsning, som allerede er fullfinansiert og som gir friidrettsbanen de nødvendige åtte løpebaner. Ren ramponering, ren provokasjon, politisk selvtekt. Millionbeløp kastet ut av vinduet. Værgudene svarte med 12 grader minus. 500 poser ble man kvitt.

Han ga byggeløyve til tomta vis-à-vis øvre ventehall i nybygde Oslo Sentralstasjon, slik at Olav Thons hotell tar utsikten fra de ellers smakfullt anlagte panoramavinduene mot sjøsiden. De reisende får stirre i veggen. «Ooops, vi skjønte ikke tegningen,» lød kommentaren etterpå.

Monotoni

Han sitter sentralt i den jury som har utpekt vinnerprosjektet for utbygging av Vestbanetomta, med et hotellbygg som i høyde skal danke ut byens rådhus. Såvel ledende arkitekter som menigmann har kritisert løsningen for monotoni og smakløshet.

Han gjenåpnet Vestkantbadet samme dag som planen om nedlegging av fem øvrige Oslo-bad ble offentliggjort. «Det er sunt å bade,» sa ordføreren og tok æren for noe som aldri ville ha funnet sted hvis ikke Vestkantbadets venner etter syv års agering hadde klart å bryte kommunens vrangvilje. Bislett bad, Sagene bad, Sogn, Holmlia og Nordtvet svever stadig i det blå.

Han ramponerte et stort antall trikker, ved å spraye dem tigergusjegule, i det jubileumsår som påsto at hovedstaden er en by for jungeldyr. Oslos trikkefarge - det vet alle - er himmelblå, og Oslos byflagg - har mange glemt - er likeså.

Ordfører

Oslo hadde lenge en stolt tradisjon i ordførervervet, alle de år de vekslet mellom Rolf Stranger og Brynjulf Bull - folkevalgte som, enten de kom fra Høyre eller Arbeiderpartiet, tok ansvar og ville folket vel. Den tradisjon ble brutt av Albert Nordengen som ledet byen de 16 år da «korrupsjonen» i Oslo rådhus utviklet seg, med rettssaker, oppsigelser og fellende dommer som resultat. (Det fins vel ennå noen som husker dette?)

Vi gir Per Ditlev-Simonsen en siste sjanse:

Ta ordet som ordfører og si: Det kommer ikke på tale å nedlegge Briskeby-trikken. Oslo har vært den ledende trikkeby blant Skandinavias hovedsteder i over hundre år. Trikkene er på fremmarsj over hele vestverden. Trikk er ressursbesparende, økologisk klokt, menneskevennlig. De reisende foretrekker trikk for buss. Store summer er investert i det trikkenett som foreligger. Oslo Sporveier er midt oppe i store ekspansjonsplaner, som skal videreføres.

Oslos sjel

Først og sist dette: Trikken er part av Oslos sjel. Vi har ødelagt nok i denne byen. Vi har ikke tenkt å ødelegge mer. Ikke med Ditlev-Simonsen som ordfører!

Blårussen vil komme løpende til og si: Vi har ikke råd til trikken! Motargument: Det påligger en storby å sørge for at folk kan forflytte seg innen byens gatenett. Kanhende er det like billig - i det store regnskap - å la folk kjøre gratis. Da fylles trikkene opp av seg selv. Trikken kommer oftere. Folk setter bilen hjemme. Byen blir til å leve i.

Voilà.

OSLOS SJEL: Trikken skal være blå, og den er en del av Oslo, mener Jan Erik Vold.