DNA - politiets trumfkort

DNA er et arvemateriale som fins i alle celler - og opptrer i hårstrå, avskrapet hud, blod, spytt og sæd. Hvert menneske har ulik DNA, på samme måte som ingen mennesker har like fingeravtrykk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DNA blir da også populært kalt det genetiske fingeravtrykk.

DNA-test er en metode som brukes til å kartlegge deler av arvestoffet hos et menneske. Testen kan brukes til å fastslå slektskap, som i farskapssaker, diagnostisere enkelte sykdommer - og til å få fram fellende bevis i kriminalsaker.

Det er menneskenes gener som fins i DNA-molekylet.

Tilsto i avhør

Den første som ble dømt her i landet i en drapssak med DNA som et uomtvistelig bevis, var en ung mann fra Mysen i Østfold. Han hadde drept ei 17 år gammel jente på hjemstedet.

Jenta hadde vært utsatt for et fullbyrdet sexovergrep, og Rettsmedisinsk institutt i Oslo klarte å få fram en såkalt fullstendig DNA-profil. Politiet tok blodprøve av hele 50 menn uten resultat.

Den 51. som måtte avgi blodprøve, var skoleeleven som hadde drept jenta. Han tilsto seinere i avhør.

Et hårstrå nok

Et hårstrå med rot er et fullverdig DNA-bevis.

I Larvik sitter politiet med et hårstrå som ikke er et såkalt fullverdi DNA-bevis i den såkalte Kristin-saken.

At den siktedes søster nå forklarer at hun før drapet var på åstedet med sine barn, kan skape uklarhet om holdbarheten av dette beviset, for det samme arvestoffet finnes hos siktedes slektninger på morssiden.