VITNER I RETTEN I DAG: Avdelingsdirektør Bente Mevåg ved avdeling for biologiske spor hos Folkehelseinstituttet.Foto: Sindre Granly Meldalen
VITNER I RETTEN I DAG: Avdelingsdirektør Bente Mevåg ved avdeling for biologiske spor hos Folkehelseinstituttet.Foto: Sindre Granly MeldalenVis mer

DNA-beviset lagt fram i Kristin-saken: Fant hudceller fra tiltalte i prøve av tre av Kristins negler

«En full DNA-profil».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mannen som nå på nytt står tiltalt for drap på Kristin Juel Johannessen (12) i 1999 ble i 2003 frifunnet, etter at det ble sådd tvil om et hårbevis i saken.

I fjor ble han siktet på nytt, etter at DNA-ekspertene ved Folkehelseinstituttet hadde funnet spor fra mannens DNA i en prøve fra den drepte jentas fingernegler.

I dag blir DNA-beviset lagt fram i retten av avdelingsdirektør Bente Mevåg ved avdeling for biologiske spor hos Folkehelseinstituttet.

Undersøkt på nytt flere ganger

Hun sier at de foretok undersøkelser av vattpinne-prøver fra blant annet neglene til 12-åringen i 1999, 2005 og 2006, uten at det ga resultater.

I 2015, etter at de hadde fått tilgang til nye instrumenter, gikk de gjennom de gamle prøvene på nytt. Da fant de en liten mengde DNA av mannlig opprinnelse.

- Men det var for lite til at det ga noe resultat, sier Mevåg i retten.

Undersøkte selve neglene i fjor

Det neste steget ble å ta nye prøver av selve neglene, forteller DNA-eksperten.

- Neglene fra de to hendene ble fordelt i to ulike rør. De tre neglene fra venstre hånd ga det vi kaller et blandingsresultat (DNA fra avdøde og en annen person). Sporresultatet ble sendt over til DNA-registeret, og der ble det treff med tiltalte, sier Mevåg i retten.

DREPT:  Kristin Juel Johannessen. 

Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
DREPT:  Kristin Juel Johannessen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Hun sa at det er «veldig, veldig stor sannsynlighetsovervekt for det er tiltaltes DNA».

DNA-funnet var fra hudceller.

Mevåg sier i retten at hudceller generelt er en dårlig DNA-kilde, og at det ved berøring avsettes lite celler og for få til å få resultater. Hun sier samtidig at hudceller som er avsatt på objekter kan holde lenge «under optimale forhold og uten ytre påvirkning».

DNA-sporet er ifølge påtalemyndigheten svært sterkt. Prøven ga « typeresultat i alle 16 markører», noe som betyr at det er «en full DNA-profil». Hun sier også at det var lite DNA i prøven. Mevåg sier også det ikke er spor fra noen andre enn Kristin og tiltalte i prøven.

Tiltaltes DNA var i DNA-registeret, fordi politiet hadde startet etterforskningen mot ham etter at tollvesenet 17. april i fjor stoppet en pakke som var merket «Phenylethylamine 100 g», som skulle til den nå tiltalte 39-åringen.

Mannen forklarte at middelet, som kostet 101 kr, var et slankemiddel. Men 28. mai ble han siktet for ulovlig innførsel av et narkotisk middel. 18. juni, rett etter at politiet hadde fått beskjed fra Folkehelseinstituttet om at de hadde funnet et nytt DNA-spor i prøvene fra Kristin Juel Johannessens negler, ransaket politiet mannens bolig og tok en DNA-prøve av ham.

Tiltalte nekter for å ha møtt Kristin noen gang. Han sa i retten at DNA-et må ha kommet til prøvene i etterkant av den første saken.

Fra spytt eller tiss?

Påtalemyndigheten mener tiltalte har avsatt hudcellene direkte i forbindelse med drapet. Statsadvokat Evensen spurte i retten om muligheten for at DNA fra tiltalte kunne ha blitt overfør før drapet eller i tida etterpå.

- Det eneste han forklarer som en mulig smittekilde er at han kjørte på riksveien, og at han stoppet for å tisse, og at han kanskje også spyttet i gresset. Hva tenker du om det som en mulig smittekilde? spør Evensen.

- Spytt er en god DNA-kilde, tiss er ikke det. Hvis det er lang tid i forveien, er det etter min mening ikke en mulighet, sier Mevåg.

- Hva med under drapet? Kan det være slik at en annen gjerningsmann har hatt med seg tiltaltes DNA og avsatt det under hennes negler?

- Etter et døgn anser vi ikke det som mulig.

- Ville det da vært innslag også fra gjerningsmannen?

- Skal det komme fra en annen person, så må det være en som har en stor mengde celler fra tiltalte. Det skal mange celler til for å flytte en ren profil.

Ny undersøkelse i 2016

Politiet har ikke dokumentasjon på hvor prøvene har vært oppbevart i hele perioden fra den første etterforskningen.

Statsadvokat Evensen sier spørsmål rundt mulig oversmitte gjorde at de tidligere i år ba FHI gjøre en ny undersøkelse.

- Vi fant ut at hos Bente Mevåg, i hennes fryseboks på FHI, har det stått et urørt ekstrakt fra prøvene som ble tatt fra Kristins negler i 1999. Vi ba henne om de kunne søke på dette ekstraktet en gang til, sier Evensen i retten.

Mevåg sier det er funnet noe mannlig DNA i prøven. Men prøven er av dårlig kvalitet, og hun sier det var det hun kaller en mulig feilkilde i den. Det gjorde at de måtte gjøre gjentatte undersøkelser, og kun 3 av 24 av dem ga resultater som kunne brukes.

De sammenliknet funnene med tiltaltes DNA. Da fikk de treff på 3 genetiske markører, mens resultatene av de andre var for usikre til å konkludere. For å få det som omtales som et fullt DNA-treff, må man opp i 10 markører.

- Hvor hyppig framkommer disse tre markørene hos menn? spurte Evensen.

- 1 av 15 europeiske menn har disse 3.

- Støtter eller svekker dette funnet fra 2015?

- Det er veldig lite informasjon i denne analysen, sammenliknet med den fra 2015. Men den utelukker jo ikke.