INGEN DNA-FRISTER: Knut Storberget mener analysetiden for DNA nå er god, og blir overrasket over å høre at en DNA-analyse i en voldtektssak kan ta et halvt år. Han er likevel skeptisk til å gi Rettsmedisinsk institutt tidsfrister. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
INGEN DNA-FRISTER: Knut Storberget mener analysetiden for DNA nå er god, og blir overrasket over å høre at en DNA-analyse i en voldtektssak kan ta et halvt år. Han er likevel skeptisk til å gi Rettsmedisinsk institutt tidsfrister. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIXVis mer

DNA bremser voldtektssaker

Men justisministeren skrøt av saksbehandlingstiden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| STAVANGER (Dagbladet):- DNA-reformen er en suksess, var Storbergets budskap under pressekonferansen om reformens åtte første måneder i Oslo i går.
Antall straffesaker med DNA-prøver sendt til politiets registre er doblet. Halvparten av sporene som legges inn, matcher  DNA-profiler til domfelte eller siktede. Jakten på «gjenganger-kriminelle» er godt i gang.

Men den voldsomme økningen av DNA-analyser skal ikke ha gått ut over saksbehandlingstiden ved Rettsmedisinsk institutt. Tvert i mot ble det i går opplyst at behandlingstiden for «alminnelige saker» i snitt lå på rundt én måned. Men opplysningen rimer ikke godt med en stikkprøve Dagbladet har foretatt.

Drøyt seks måneder
Troms politidistrikt har under DNA-reformen etterforsket seks voldtektssaker. I alle sakene er det blitt innhentet DNA-bevis, som generelt har revolusjonert oppklaringsmulighetene i voldtektssaker. I fire av sakene tok det hele seks-syv måneder fra politiet leverte DNA-sporet til Rettsmedisinsk institutt (RMI) til etterforskerne mottok DNA-resultatet. I ytterligere to pågående voldtektssaker har politiet ventet på DNA-resultatet i fire måneder, uten å ha fått svar.
-Å måtte vente så lenge som dette på et DNA-resultat, kan utvilsomt være skadelig for etterforskningen, sier Einar Sparboe Lysnes, leder av retts- og påtalemyndigheten i Troms politidistrikt.

-En belastning
Han sier at det å vente i månedsvis kan være en ekstra stor belastning for fornærmede, men også siktede, som gjerne sitter i varetekt i påvente av en avklaring.

Regjeringen har fastslått at den gjennomsnittlige etterforskningstiden for straffesaker normalt ikke skal overstige 120 dager. Voldssaker skal ikke overstige 90 dager.

-Tidsbruken er beklagelig, men desverre representativ for slike saker hos oss. Vi skulle gjerne sett at myndighetene sørget for at man hvert fall greide å overholde fristene man selv har satt, sier Sparboe Lysnes. Han vil ikke kritisere RMI, som han tror arbeider så fort de kan. 

Overrasket
Storberget sier politidistriktene generelt får rask tilbakemelding fra RMI, særlig i sakene politiet ber om å få prioritert. Han er derfor overrasket over tidsbruken Troms politidistrikt forteller om.

-Det er helt åpenbart at vår ambisjon er at behandlingstiden skal være langt kortere enn seks-sju måneder. I år bruker vi drøyt hundre millioner kroner på DNA-reformen. Da skal saksbehandlingen være kjapp. Jeg kommer til å sjekke hva som er skjedd i voldtektssakene i Troms, sier Storberget.

Skeptisk til frister
Selv om regjeringen i fjor og i år satset 170 millioner kroner på DNA-reformen, eksisterer det ingen frister for hvor lang tid RMI kan bruke på en DNA-analyse. Bruk av frister vurderes i en pågående formalisering av DNA-samarbeidet mellom RMI og politiet.

-Vi har valgt et system hvor politiet kan be om at saken blir prioritert. Ambisjonen er at DNA-analysen skjer så raskt, at det ikke er behov for frister. Frister kan være uhensiktsmessig. Dette handler om å ha nok maskiner, utstyr og kapasitet, sier justisministeren.