DNA-eksperter ler av norsk politi i Baneheia-saken

To av verdens ledende DNA-eksperter karakteriserer DNA-sporet i Baneheia-saken som «next to nothing» og smiler av hvordan norsk politi trodde de hadde fellende bevis mot Viggo Kristiansen.

RÅD: Under forberedelsene til gjenopptakelsessaken til Baneheia-dømte Viggo Kristiansen, er verdens ledende DNA-eksperter trukket inn. Fra venstre FSS-sjef Chris Hadkiss, advokat Sigurd J. Klomsæt, daglig leder Ragne Farmen, GENA og DNA-ekspert Susan Pope, FSS. Foto: Eivind Pedersen
RÅD: Under forberedelsene til gjenopptakelsessaken til Baneheia-dømte Viggo Kristiansen, er verdens ledende DNA-eksperter trukket inn. Fra venstre FSS-sjef Chris Hadkiss, advokat Sigurd J. Klomsæt, daglig leder Ragne Farmen, GENA og DNA-ekspert Susan Pope, FSS. Foto: Eivind Pedersen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| LONDON (Dagbladet): Chris Hadkiss og Susan Pope, henholdsvis leder og DNA-ekspert ved Forensic Science Services (FSS) i London, sier at DNA bare har beviskraft når det er gjort positive og inkluderende funn av gjerningspersoner.

I drapssaken i Kristiansand i 2000 fant politiet et enslig DNA-fragment som 54,6 prosent av den norske befolkning har — og presenterte det som et vanntett og fellende bevis mot Kristiansen.

«100% sikkert»Det var politiinspektør Arne Pedersen, etter å ha blitt briefet av overingeniør Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt (RMI), som bombastisk konstaterte at DNA-materialet, angivelig funnet i sæd, knyttet Viggo Kristiansen med 100 prosents sikkerhet til åstedet og de straffbare handlingene som ble begått mot barna. Opplysningen framkommer i en påtegning som politiinspektøren skrev til Kristiansand forhørsrett 6. november 2000, der Kristiansen ble begjært fortsatt varetektsfengslet.

AvviserDe bombastiske påstandene fra norsk politi får de britiske DNA-ekspertene til å både smile og riste på hodet. På tradisjonelt engelsk vis, påpeker de diplomatisk at man på 10 år har fått en helt annerledes forståelse av resultater fra prøver med ørsmå DNA-mengder.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer