UKJENT SØSKENART FUNNET: Hos nålevende mennesker i Afrika, har forskere funnet DNA-spor av et fortidsmenneske som de betegner som en «søskenart» til neandertalerne. Foto: AFP/PATRICK BERNARD/NTB Scanpix
UKJENT SØSKENART FUNNET: Hos nålevende mennesker i Afrika, har forskere funnet DNA-spor av et fortidsmenneske som de betegner som en «søskenart» til neandertalerne. Foto: AFP/PATRICK BERNARD/NTB ScanpixVis mer

DNA-spor fra mystisk fortids-menneske funnet hos nålevende

- Må ha hatt sex med søskenart til neandertalerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det menneskelige familietre har fått en ny, mystisk gren, skriver Washington Post. Forskere har funnet bevis for en afrikansk «søskenart» til neandertalerne som en gang vandret rundt i Europa.

Selv om dette mystiske fortidsmennesket ikke har etterlatt seg fossile levninger, finnes det sikre spor etter arten hos nålevende: bruddstykker av fremmed DNA.

Og dette kan bare ha én forklaring.

- Sex - Genetikere liker eufemismer (forskjønnende omskriving), men vi snakker om sex, sier Joshua Akey ved Washington-universitetet i Seattle. I laboratoriet har Akey og kollegene funnet de mystiske DNA-sporene i tre grupper av moderne afrikanere.

De genetiske restene likner ikke DNA fra noe moderne menneske. Det skiller seg også fra neandertalernes DNA, som er å gjenfinne hos noen moderne europeere, opplyser forskerne.

Det betyr at DNA-oppdagelsen må stamme fra en hittil ukjent gruppe.

- Vi kaller dette en søskenart til neandertalerne i Afrika, sier Joshua Akey.

50000 år Han forklarer at krysningen trolig oppsto for mellom 20000 og 50000 år siden, lenge etter at noen moderne mennesker hadde vandret ut fra Afrika for å kolonisere Asia og Europa, og omtrent på samme tid som neandertalerne var på hell i Europa.

Oppdagelsen gir ytterligere bevis for at det moderne mennesket i tusener av år delte jorda med evolusjonære søskenarter som seinere døde ut.

Og hvor enn de ulike menneskegruppene støtte på hevrandre - det være seg i Afrika eller i Europa - gjorde de det som falt seg naturlig: De laget barn.

Buskete øyebryn I 2010 fant tyske forskere neandertaler-DNA i genomet hos moderne europeere. Neandertalerne, med sine tønneliknende overkropper, buskete øyebryn, brede neser og flate ansikter, forsvant for mellom 25000 og 30000 år siden.

En annen mystisk og utdødd folkegruppe - som har fått navnet Denisovanere- ble nylig identifisert gjennom funn av 30000 år gamle beinrester i Sibir. Det er funnet DNA-spor fra denne gruppa hos enkelte mennesker på Stillehavsøyene.

Uten funn av fossile levninger fra det nyoppdagede urmennesket i Afrika, er det umulig å si noe om hvordan disse menneskene så ut. Likevel er det klart at denne gåtefulle folkegruppa spredte sine gener på tvers av Afrika. Forskerne har funnet DNA-spor hos nålevende pygmeer i Sentral-Afrika og hos to stammer av samlere og jegere på den andre siden av kontinentet - i Tanzania.

Fersk studie For ti år siden tok en forskergruppe ved Pennsylvania-universitetet blodprøver fra fem individer i hver av disse tre folkegruppene. I tillegg til å finne bevis for den nå utdødde menneskearten, fant forskerne et stort spekter av genetisk mangfold mellom de tre gruppene.

Studien ble publisert i tidsskriftet Cell onsdag denne uka.

Den eldste moderne menneskelige hodeskalle, funnet i Etiopia, skal være 195000 år gammel. I mer enn 150000 år dlete det moderne mennesket jordkloden med andre menneskearter.

- Erobret verden Men til tross for alle amorøse krumspring, var det bare en art som overlevde: vi.

- Mens vi erobret verden, erobret vi samtidig andre folkegrupper som var utdøende, sier Joshua Akey.