DNA-tvil kan frifinne fetteren

En dom fra Trondheim byrett kan føre til frifinnelse av mannen som er dømt for drapet på Birgitte Tengs. Byretten avviser nemlig en håranalyse-metode som medvirket til at Birgittes fetter ble felt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I Birgittes hånd ble det funnet flere lange, blodtilsølte hår. De første analysene av hårene viste at de måtte tilhøre gjerningsmannen. Men hårene stammet ikke fra Birgittes fetter. Dermed kunne han utelukkes som gjerningsmann.
  • Testing etter en annen metode viste imidlertid at hårrestene kunne tilhøre Birgitte selv. Dermed var ikke hennes fetter lenger utelukket - og kunne dømmes for drapet.

Må frifinne

En dom fra Trondheim byrett trekker den siste testmetoden sterkt i tvil. Hvis Gulating lagmannsrett legger til grunn det samme synet som byretten i Trondheim, må de frifinne fetteren for drapet.

Da er det den første håranalysen som må legges til grunn, og den utelukker at fetteren kan være gjerningsmannen. Forsvarerne til fetteren jobber fortsatt med hårbeviset.
Advokat Arvid Sjødin og privatetterforsker Harald Olsen hadde i går møter med håreksperter ved New Scotland Yard i London.

- Vi har bedt om en gjennomgang av de testmetodene og analyseresultatene som Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo har kommet fram til, sier Olsen.

Svarene på disse analysene vil først foreligge under rettssaken.

Hårene som ble funnet i Birgittes hånd ble først analysert etter den såkalte HLA-metoden. Rettsmedisinsk institutt i Oslo kom fram til at hårene måtte stamme fra gjerningsmannen. Høsten 1996 ble det bestemt å gjennomføre nye håranalyser. Hårene ble sendt til et universitet i Cambridge i England og til FBI i USA. De ble testet etter en såkalt mitokondriell-DNA-analyse (mt-DNA). Svarene fra denne testen åpnet for muligheten av at hårene kunne tilhøre Birgitte. Politiet valgte da å se bort fra hårsporet.

Fetteren ble hårtestet forholdsvis tidlig i etterforskningen og det ble utelukket at det var hans hår som var funnet.

I Karmsund herredsrett kom det fram at HLA-tester er benyttet i en rekke år i svært mange land. Det er ikke kjent at disse testene har tatt feil. Usikkerheten omkring mt-DNA er derimot langt større blant anerkjente kriminalteknikere.

I en ranssak i Trøndelag fra 1996 var funn av flere hår et av hovedbevisene mot den tiltalte. Disse hårene var analysert etter mt-DNA-metoden ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Analysene ble utført av overingeniør Bente Mevåg, som også utførte analysene i Birgitte-saken. Ett av hårene tilhørte i følge Mevåg den tiltalte i ranssaken.

Ikke sikkert bevis

Rettens administrator stilte store spørsmålstegn ved test-metoden som var benyttet. Han fikk fram at bakgrunnsmaterialet for sannsynlighetsberegningen var en undersøkelse av bare 60 personer.

«På grunn av de forhold som er nevnt er en også usikker på hvilken vekt undersøkelsen kan tillegges som bevis i saken, og denne tvilen må komme tiltalte til gode.»
Retten mente det ikke var noe sikkert bevis for at tiltalte hadde utført ranet. Straffesaken endte med full frifinnelse.

STERK TVIL: En dom i Trondheim byrett trekker konklusjon til overingeniør Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt i sterk tvil.