Kristin H. Holth mener at rederiene må ta ansvar for egen skjebne. Foto: <span style="background-color: initial;">Iván Kverme</span>
Kristin H. Holth mener at rederiene må ta ansvar for egen skjebne. Foto: Iván KvermeVis mer

DNB åpner for gjeldskutt

DNBs shippingbanksjef utelukker ikke at banken kan konvertere gjeld til egenkapital i noen av restruktureringsprosessene i offshore serviceskips-sektoren. Men banken vil ikke gjøre det uten motytelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen): – Vi må tenke bredt for å håndtere denne situasjonen på beste måte for våre aksjonærer, sier Kristin H. Holth til Finansavisen om krisen for rederiene som jobber for oljesektoren.

Eierne og driverne av plattformforsynings-, ankerhåndterings-, subsea- og konstruksjonsskip har lånt, fått kredittrammer og garantier av DNB på til sammen 22 milliarder kroner pr. andre kvartal.

DNB rapporterer at halvparten av offshorekundene – sammen med riggaktørene – har en sannsynlighet på mer enn 3 prosent for å gå i mislighold. I tillegg var 15 prosent av porteføljen misligholdt i sommer.

Verst stilt

Dette er bankens kunder med verst utgangspunkt. For hele storkundeporteføljen er det 10 prosent som får klassifiseringen tapssannsynlighet «pluss 3 prosent». Om kun to uker vil DNBs konsernsjef Rune Bjerke legge frem regnskapene for tredje kvartal. Da vil spørsmålene om potensielle oljerelaterte tap bli enda flere og krassere enn ved presentasjonen av halvårstallene.

Oljeprisfallet og oljeselskapenes kostnadskutt har skapt krise for vel 30 norske og de fleste utenlandske rederier i offshore serviceskipssektoren. Nedturen forsterkes av at bransjen har investert tungt i nybygg. Mange er bygd på spekulasjon, uten å ha sikret beskjeftigelse før bestillingen ble gjort.

Samtidig insisterer oljeselskapene og andre befraktere – leietagere – på å reforhandle kontraktene og sikre seg lavere dagrater.

En rekke rederier har fått i stand foreløpige avtaler om betalingsutsettelse med banker og obligasjonseiere, samtidig som forfall er utsatt i tid. Obligasjonseierne har i flere tilfeller kuttet gjelden, og avtalt omgjøring av deler av lånene til egenkapital.

Ettergi gjeld?

Så langt har ikke Norges største shippingbank ettergitt gjeld. Bankens medvirkning har bestått i å justere lånebetingelsene, skyve på avdrag og utsette forfall.


Tautrekkingen i selskaper som Havila Shipping, som har pågått i snart et år, har satt merker. Nå utelukker ikke shippingbanksjef Holth at det i noen tilfeller kan bli åpnet for andre løsninger som å redusere gjelden:

– Vi er opptatt av å finne gode løsninger og være konstruktive. Det er mulig å vurdere å konvertere gjeld til egenkapital som et ledd i en totalløsning hvis dette er til det beste for bankens aksjonærer, sier Holth til Finansavisen.

Men det vil ikke skje uten motytelser:

– Hvis gjelden reduseres noe, må banken få noe tilbake. Det kan være å ta en posisjon på eiersiden ved å omgjøre noe av gjelden til aksjer, eller ved å inngå en avtale som sikrer banken en del av en fremtidig oppside i selskapet, resultat- eller verdimessig, sier Holth.


– Dette er nye toner fra banken, som tidligere har motsatt seg slike modeller?

– Nei, det er ikke riktig. Dette er ett av flere verktøy som banken har til rådighet i restrukturerings- og refinansieringsprosesser. Vi har brukt det noen ganger før, sier Holth til Finansavisen.

Flere økonominyheter:
Advarer mot to aksjer
- Vi opplever en forventning om at bunnen er nådd
Fredag morgen kan du søke i skattelistene!