ØKONOMI: DNB har bygget eget hovedkvarter til 235 millioner kroner i Latvia og landsjef Åsmund Skår sier at det er krevende å drive bank i en økonomi med så mye svarte penger. Foto: Anders Horntvedt / Finansavisen
ØKONOMI: DNB har bygget eget hovedkvarter til 235 millioner kroner i Latvia og landsjef Åsmund Skår sier at det er krevende å drive bank i en økonomi med så mye svarte penger. Foto: Anders Horntvedt / FinansavisenVis mer

DNB er stor i Latvia, men det har kostet milliarder

Svarte inntekter og utstrakt kontantbruk skaper hodebry for DNB i Baltikum.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen): - For DNB er det en utfordring at vi driver i et marked der 30-40 prosent av inntektene til privatpersoner ikke blir innberettet. Det betyr rett og slett at en stor del av markedet ikke er tilgjengelig for oss, sier Åsmund Skår, landsjef for DNB i Latvia til Finansavisen.

4. størst i Latvia DNB er den fjerde største banken i Latvia målt i markedsandel, etter Swedbank, SEB og Nordea. Virksomheten er lokalisert til et 11 etasjers nybygg fire kilometer nord for Riga sentrum, som banken eier.

I dag jobber 620 DNB-medarbeidere i bygget, rundt 100 av dem med back office-oppgaver for DNBs norske virksomhet.

- Banken var nummer 14 i år 2000, nummer ni i 2003 og nummer fire nå. Situasjonen er stabil og markedsandelen er forsiktig økende, sier Skår.

Ved utgangen av andre kvartal var DNBs totale utlån på 1.370 milliarder kroner ved utgangen. 1,3 milliarder euro av dette, tilsvarende 10,6 milliarder norske kroner, var i Latvia.

Krevende - Vi har hatt noen krevende år med store tap, men vi har en god utvikling i lønnsomheten nå, sier Åsmund Skår, som har vært DNBs landsjef i to år og ukependler til Riga fra Oslo.

DNB Nords engasjementer i Baltikum og Polen kostet DNBs datterselskap 10,3 milliarder kroner i netto nedskrivninger, ifølge DNBs regnskaper fra 2005 til første kvartal i år.

- Ved utgangen av juni hadde vi i Latvia et nettotap på 0,4 millioner euro og et netto resultat etter tap på 9 millioner euro. Dette ga avkastning som omtrent tilsvarer konsernets kapitalavkastningskrav på 12 prosent, understreker han overfor avisen.

Svartere enn i Norge Selv om Latvia har vært medlem av eurosonen siden januar, EU-medlem siden 2005, og demokratisk siden 1993, er det flere ting som er annerledes enn det norske hjemmemarkedet.

Skår viser til en rapport fra Stockholm School of Economics i Riga, som konkluderer med at den grå økonomien i Latvia utgjorde 23,8 prosent av BNP i 2013.

- På grunn av dette er det mer kontanter i omløp enn det ellers ville ha vært, og dette medfører økte kostnader for bankene, sier han til Finansavisen.

Flere nyheter Trygve Hegnar: Galimatias
Små endringer for de store investorene
Hva hvis renten faller til null også i Norge?