SLIK SKJER DET: Slik ser infrastrukturen til en eneste URLs verdikjede i spam-verden. Faksimilie fra rapporten.
SLIK SKJER DET: Slik ser infrastrukturen til en eneste URLs verdikjede i spam-verden. Faksimilie fra rapporten.Vis mer

DnB lar kriminelle bruke banken

Ny rapport setter DnB Nord på verstingtoppen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hver dag kjøper folk varer via automatisk generelt søppelpost som tilbyr billige viagrapiller, kopier av kunstverk, programvare, moteklær, medisin, falske vesker og alt mulig annet av ulovlige varer som kan skaffes via nettet. Og folk kjøper mye, ulovlige og piratkopierte varer er en milliardindustri.

Men hvem utfører transaksjonene?
I en ny rapport fra 15 forskere ved Berkley, San Diego, International Computer Science Institute og Budapestuniversitet for teknologi og økonomi utpekes tre banker som synderne, skriver Network world.

Funnet støttes av studenter som for et par år siden begynte å bestille ulovlige varer fra nettet. De legger til at bankene og kredittselskapene tjener store penger på å gjennomføre transaksjoner for kriminelle. De var overrasket over at de fleste kjøpene faktisk ble gjennomført. De fikk både falske klokker og programvare i posten.

I arbeidet har forskerne fulgt pengene, de har mottatt søppelpost fra rundt om i verden, gjort over 100 innkjøp over tre måneder og kommet fram til at tre banker står for 95 prosent av alle søppel-transaksjonene. De tre er Azerigazbank i Aserbajdsjan, DnB Nord i Latvia og St.Kitts-Nevis-Anguilla National Bank i Karibia.

Det er den norske banken DnB NOR som eier hele datterbanken DnB Nord. De opplyser selv på sine nettsider at de er den tredje største banken i Latvia. Den norske staten eier 34 prosent av DnB Nor, den nest største eieren er Sparebankstiftelsen. Den latviske banken skapte stort kursfall og enorme problemer for DnB i 2009. Dnb selv regnet med 3-4 milliarder kroner i tap i utlånsporteføljen i 2009 og større tap i 2010, noe analytikere mente var for lave tall.

Det svake leddet I rapporten heter det at det er transaksjonene som utføres som er det svake leddet i den globale spammingen.

PROBLEMER MED KRIMINELLE: Informasjonsdirektør i DnB Nor,Thomas Midteide, innrømmer at DnB Nord har hatt problemer med spam-kunder.
Foto: DNB NOR
PROBLEMER MED KRIMINELLE: Informasjonsdirektør i DnB Nor,Thomas Midteide, innrømmer at DnB Nord har hatt problemer med spam-kunder. Foto: DNB NOR Vis mer

Mens oppmerksomheten tidligere har vært rettet mot hvordan søppelposten spres, i dag for det meste gjennom såkalte botnets, har disse forskerne sett på hvordan spammerne får pengene sine. Til det trenger de bankene.

Forskerne så på søppelpost fra spam-feeder, fra reklamelinker som kom via spam og grupperte søppelposten i tre store kategorier: Falske luksusvarer, medisiner og piratkopiert programvare som ser ut som ekte. Når de utførte bestillingene samlet de data om banken som ble brukt.

De fant at 13 banker håndterte 95 prosent av de 76 ordrene de fikk transaksjonsinformasjon fra. Og av disse tre igjen var det tre som tok majoriteten av transaksjonene.

De fleste kjøpene som dreide seg om replika og alternativ medisin ble utført via den samme banken i St. Kitts.

De fleste medisinkjøpene ble gjort via DNB Nord og banken i Aserbajdsjan. Programvare ble håndtert kun av to banker, en i Russland og DNB Nord.

Har kastet ut spam-kunde - Dette er så vidt jeg vet en gruppe studenter som gjennomførte ca 70 transaksjoner, og så på hvilke banker som var oppgjørsbank. En av bankene som kom opp var altså DnB Nord, sier informasjonsdirektør i DnB Nor,Thomas Midteide, til Dagbladet.

Han innrømmer at DnB Nord har hatt problemer med spam-kunder.

VERSTING: De tre er Azerigazbank i Aserbajdsjan, DnB Nord i Latvia og St.Kitts-Nevis-Anguilla National Bank i Karibia.

Det er den norske banken DnB NOR eier hele datterbanken DnB Nord. Foto: REUTERS/SCANPIX
VERSTING: De tre er Azerigazbank i Aserbajdsjan, DnB Nord i Latvia og St.Kitts-Nevis-Anguilla National Bank i Karibia. Det er den norske banken DnB NOR eier hele datterbanken DnB Nord. Foto: REUTERS/SCANPIX Vis mer

- Vi overtok denne latviske banken ved nyttår. De hadde tidligere en kunde som hadde deler av kontantstrømmen sin fra spamrelatert virksomhet. Denne kunden ble avsluttet før vi tok over banken, og er altså ikke kunde av banken lenger, sier Midteide. Han forteller at kronebeløpet som gikk gjennom denne kontoen ikke var stort.

- Spam er et stort problem for alle som bruker elektroniske kanaler, og vi i bankene må også gjøre vårt for å hindre denne typen virksomhet, sier Midteide.

Påpekt av twitrer Twitreren oppdaget rapporten da den kom 25. mai og spurte på Twitter om hjelp om saken.
svarte: «I Latvia heter vi DnB Nord. Vi kan generelt ikke komm. (eks)kundeforh., og må overlate til rette instanser å evt unders. videre /n»
fulgte opp: «Det var et veldig tynt svar. Hvilken bank var det? Ble det gjort noen undersøkelser for å finne bakmenn, hindre gjentakelse?»

Kina, India, USA og New Zealand All bestilling av programvare og 85 prosent av medisinbestillingene brukte den korrekte Visa-kategorikoden som identifiserer hva som selges. Årsaken til dette er at de kan få store bøter fra Visa når de setter på feil kode for å skjule at de selger risiko-varer.

Salgene ble gjennomført av 13 tilbydere i fire land: USA, India, Kina og New Zealand. De fleste medisinene kom fra India, de fleste urteproduktene kom fra USA, antakelig på grunn av svak regulering av dette markedet i USA.

For å stoppe salget av juksevarer foreslår forskerne at man går løs på infrastrukturen for betaling. Alternativene er få og å bytte infrastruktur koster mye. De foreslår at USA lager regler som gjør det ulovlig å gjennomføre transaksjoner for kjente selgere. De skriver at det ikke er svært arbeidsomt å holde oversikten over tilbydere av ulovlige varer.

FULGTE SØPPEL: I arbeidet har forskerne fulgt pengene, de har mottatt søppelpost fra rundt om i verden, gjort over 100 innkjøp over tre måneder og kommet fram til at tre banker står for 95 prosent av alle søppel-transaksjonene. Faksimile fra rapporten.
FULGTE SØPPEL: I arbeidet har forskerne fulgt pengene, de har mottatt søppelpost fra rundt om i verden, gjort over 100 innkjøp over tre måneder og kommet fram til at tre banker står for 95 prosent av alle søppel-transaksjonene. Faksimile fra rapporten. Vis mer