BANK: DNB-sjef Rune Bjerke kan smile bredt etter rekordresultatet i 2014. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen
BANK: DNB-sjef Rune Bjerke kan smile bredt etter rekordresultatet i 2014. Foto: Eivind Yggeseth / FinansavisenVis mer

DNB tjente over 20 milliarder kroner i fjor

Utviklingen i fjerde kvartal innebar imidlertid at usikkerheten økte betydelig, men DNB-sjef Rune Bjerke vil ikke bruke K-ordet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): DNB hadde et resultat etter skatt på 20 617 millioner kroner i 2014. Det var 3 105 millioner mer enn i 2013. Fratrukket effekten av basisswapper var det en økning på 1.836 millioner kroner, fremgår det av kvartalsrapporten.

Resultat pr. aksje økte med nesten 18 prosent, fra 10,75 kroner i 2013 til 12,67 kroner i 2014.

- Det sterke resultatet gjør at vi kan fortsette å bygge opp egenkapital og gjøre banken enda mer solid. Resultatet viser også at norske bedrifter og privatpersoner fortsatt har en sunn økonomi og en positiv utvikling. Det er godt nytt for både kundene, eierne, oss ansatte og ikke minst for samfunnet rundt oss, sier konsernsjef Rune Bjerke i en kommentar til regnskapet.

Styret foreslår et utbytte på 3,80 kroner per aksje for 2014. Det tilsvarer ca. 30 prosent av resultat per aksje og konsernets langsiktige utbyttepolitikk ligger fast, heter det.

Økte inntekter og lavere kostnader Økte netto renteinntekter, reduserte kostnader og lave nedskrivninger på utlån var hovedårsakene til resultatveksten og DNB økte den rene kjernekapitalen med 14,0 milliarder kroner fra utgangen av 2013 til utgangen av 2014.

Ren kjernekapitaldekning etter overgangsreglene økte fra 11,8 til 12,7 prosent. Egenkapitalavkastningen økte fra 13,1 til 13,8 prosent i samme periode. Korrigert for basisswapper falt avkastningen fra 13,9 til 13,6 prosent.

DNB er godt kapitalisert, men vil fortsette å bygge kapital gjennom organisk vekst for å møte myndighetenes krav, heter det.

DNB-konsernet kvantifiserer risiko gjennom beregning av risikojustert kapitalbehov. Kapitalbehovet gikk opp med 8,8 milliarder kroner fra utgangen av 2013, til 89,5 milliarder.

DNBs risikobilde utviklet seg positivt gjennom det meste av 2014. Utviklingen i fjerde kvartal innebar imidlertid at usikkerheten økte betydelig, heter det i rapporten.

Litt svakere i 4. kvartal DNB melder om et resultat etter skatt på 4 965 millioner kroner i 4. kvartal 2014, mot 5 700 millioner kroner i samme periode året før. Ifølge TDN Finans var det ventet et resultat på 4 860 millioner kroner.

Resultat per aksje ble 3,05  kroner, mot 3,50 kroner ved samme korsvei i fjor. Forventningen var 2,98 kroner.

Resultatet før skatt ble 6 184 millioner kroner, sammenlignet med 6 868 millioner kroner i fjor og ventet 6 523 millioner kroner.

Netto renteinntekter ble 8 700 millioner kroner, mot 7 940 millioner kroner året før og ventet 8 397 millioner kroner.

De totale inntektene beløp seg til 12 052 millioner kroner, sammenlignet med 12 258 millioner kroner i 4. kvartal 2013. Forhåndstipset lød på 12 641 millioner kroner.

«Lavere netto andre driftsinntekter og høyere nedskrivninger bidro til å redusere resultatet. Økte utlåns- og innskuddsvolumer og lavere finansieringskostnader var med på å bedre resultatet. Inntektene i fjerde kvartal 2013 var unormalt høye grunnet verdistigning i Nets-aksjene på 705 millioner kroner», skriver selskapet i rapporten.

Aksjen stiger 1,5 prosent på Oslo Børs

Tapte stort på egenhandel Egenhandel i valuta-, rente-, aksje- og råvareprodukter, herunder avdekking av markedsrisiko knyttet til kundetransaksjoner, ga et negativt driftsresultat før skatt på 105 millioner kroner i fjerde kvartal. I samme kvartal året før var det et positivt driftsresultat på 429 millioner kroner. Det ga en avkastning på allokert kapital på -4,9 prosent mot +21,8 prosent i samme periode i fjor.

Mindre marginer I personkundesegmentet økte netto utlån til kunder med 4,3 prosent, mens innskudd fra kunder økte med 5,4 prosent.

Marginer på utlån, beregnet i forhold til 3 måneders pengemarkedsrente, falt fra 2,5- til 2,32 prosent, mens marginer på innskudd falt fra 0,57- til 0,34 prosent.

- Vi merker at det er knallhard konkurranse om hver eneste kunde, og det skjerper oss til å bli bedre. Vi har som mål å være den mest tilgjengelige banken i Norge, og i fjor gjennomførte vi nesten seks millioner kundesamtaler både på telefon, i filial og på chat og Facebook. Det er ny rekord, sier Bjerke.

Større nedskrivninger Samlede nedskrivninger på utlån og garantier var 821 millioner kroner, en økning fra 36 millioner i fjerde kvartal 2013 og fra 183 millioner i tredje kvartal 2014. Sammenlignet med fjerde kvartal 2013 var det størst økning innen segmentet store bedrifter og internasjonale kunder, mens det var tilbakeføringer innen personkundesegmentet.

Nedskrivningene i kvartalet skyldtes i stor grad enkeltengasjementer innenfor oppkjøpsfinansiering i ulike næringssegmenter.

Det var i tillegg høyere gruppenedskrivninger som følge av lavere tilbakeføringer.

Misligholdte og tapsutsatte engasjementer ble imidlertid redusert med 3,5 milliarder kroner fra utgangen av fjerde kvartal 2013 og utgjorde 17,3 milliarder ved utgangen av fjerde kvartal 2014. Dette tilsvarte 0,96 prosent av utlånsporteføljen, en reduksjon fra 1,38 prosent ved utgangen av fjerde kvartal 2013, fremgår det av rapporten.

Nedskrivninger i 2015 ventes å ligge under normalisert nivå, heter det fra banken.

Bjerke vil ikke bruke K-ordet - DNBs siste forventningsbarometer blant norske bedrifter viser at optimismen er mer dempet, men det er for eksempel kun én av ti bedrifter som forventer lavere lønnsomhet i 2015 enn i 2014. Vi vet at oljeinvesteringene vil falle, og den lave oljeprisen vil naturligvis få negative konsekvenser for en del bedrifter. Samtidig bidrar kronefallet til en etterlengtet opptur for store deler av norsk industri og for reiselivsnæringen, og med rekordlave renter og fortsatt høy kjøpekraft vil nordmenn ha råd til både å spare mer og å holde etterspørselen etter varer og tjenester høy, sier Bjerke i en pressemelding.

- Det er ingen grunn til å bruke K-ordet om norsk økonomi, legger han til.

Flere nyheter Kjempebot torpederte storbankens overskudd
Apple-enken tjente 7,6 milliarder på én dag
-De er på vei mot en økonomisk tragedie