Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dobbelt historisk

Så mye futt var gått ut av opposisjonen i saken om soldater til Afghanistan at statsministeren valgte å være et annet sted.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frp-formann Siv Jensen hevdet fra Stortingets talerstol at saken handler om SV i regjeringen, men var ikke å se i salen da Ågot Valle holdt sitt innlegg som partiets talsperson. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sto foran et batteri mikrofoner, kameraer og notisblokker i vandrehallen og gjentok regjeringens selvkritikk i forhold til Stortinget, da Ågot Valle ble deltaker i et aldri så lite historisk øyeblikk inne i salen. Det skjedde da Jan Martin Sahl fra KrF, Nordland, spurte Valle: Kan vi nå ønske SV velkommen i den store NATO-familien? Valle våget ikke helt å gripe dagen, og svarte uhistorisk at «dette handler ikke om SV». For selvsagt gjorde det det også.

Ågot Valle var SVs kvinne i debatten der opposisjonen skulle filleriste utenriksministeren og forsvarsministeren fra Arbeiderpartiet. I sitt innlegg sa Valle fra anti-NATO partiet at det vil få «alvorlige konsekvenser» hvis NATO ikke lykkes i Afghanistan. Hennes poeng var at alliansens suksess hviler på økt innsats for å bygge opp det sivile samfunn, ikke en norsk, militær innsats i sør. Men samtidig sto hun der og forsvarte regjeringens vedtak som åpner for kampinnsats av norske, militære styrker av alle slag, i hele Afghanistan, nord, sør, øst og vest. SV begynner nå å få så mye regjeringserfaring at partiets ledelse vet at de norske spesialsoldatene vil bli sendt til Afghanistan. Det er bare et spørsmål om når. En fornyet og forsterket anmodning kan komme allerede under det forestående toppmøtet i Riga, med Canada som pådriver. Canada holdt i mange år under Den kalde krigen en stor unnsetningsstyrke i beredskap, øremerket for innsats Norge. Nå vil de ha hjelp i kampene i sør der mange kanadiske soldater har falt. Og når regjeringen i neste runde svarer positivt, står SV bak vedtaket.

I dette perspektivet angrep opposisjonen i går et mål som ikke lenger finnes. Fra Fremskrittspartiets Siv Jensen og ned til Venstres Lars Sponheim gjaldt bekymringen at SV har fått for stor innflytelse på regjeringens sikkerhetspolitikk, uten at noen våget å påstå at Arbeiderpartiet ikke lenger er til å stole på. Det historiske ved denne saken er ikke at regjeringen avslo NATOs anmodning om å sende norske spesialstyrker nå, men at SV som har programfestet norsk utmelding av NATO, er blitt et parti som mener at NATO må lykkes i Afghanistan for å unngå «alvorlige konsekvenser».

Frp-formann Siv Jensen forsøkte å bevare noe av sin dype indignasjon («jeg er dypt sjokkert») da hun som leder i det største partiet i opposisjonen, holdt første hovedinnlegg i debatten etter statsrådenes redegjørelser. Før hun gikk på talerstolen konsulterte hun etter tur Lars Sponheim, Dagfinn Høybråten og Erna Solberg på deres plasser i salen slik at hun framsto som en felles talsperson for en samlet opposisjon. I denne rollen spilte Jensen SV-kortet, og fryktet at det hun kalte «den brede utenrikspolitiske enighet» i Stortinget nå er satt i fare.Den skal ha dårlig politisk hukommelse som husker Fremskrittspartiet som del av en bred utenrikspolitisk enighet. I den grad partiet har hatt en utenrikspolitikk, har den vært ekstremistisk, og langt ute på høyrefløyen. Jensens forgjenger Carl I. Hagen har alltid støttet USA på autopilot, og utkonkurrerte selv Kristelig Folkeparti i å støtte Israel uansett folkerettsbrudd og avtalebrudd. Frp ville delta med norske styrker i invasjonen i Irak, uten FN-mandat. For bare å nevne et par ting.

Kanskje var det like historisk som at SV er blitt en forsvarer av NATOs krigføring med FN-mandat, at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har latt seg manøvrere inn i en posisjon der Fremskrittspartiets formann snakker på deres vegne i utenrikspolitikken. Seinest i sommer ga Jensen støtte til partiets mann i forsvarskomiteen, Per Ove Width, da han hevdet at de palestinske områdene som Israel har lagt under seg, ikke er okkupert.Da regjeringens vedtak ble offentlig kjent, kunne ikke hyperaktive Siv Jensen og Erna Solberg før helga få norske soldater fort nok av gårde. Den krigsviljen på andres vegne ble betydelig dempet av et flertall for regjeringen i folket i meningsmålingene om saken. Og i går var resten av lufta i ballongen borte. Forhåpentlig er tiden kommet for det alvor som denne saken fortjener.