Dobbelt pinlig

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske kvinner skal ikke ha annenrangs rettigheter, proklamerte Arbeiderpartiets Trond Giske kjekt foran stortingsvalget i 2005. Han lovet å gjøre FNs kvinnekonvensjon til en del av den norske menneskerettighetsloven. Løftet ble skrevet inn i Soria Moria-erklæringen og framstilt som et spørsmål om rettferdighet. Nå har saken blitt liggende i tre og et halvt år. Tiden for å oppfylle egne løfter begynner å bli knapp.

Kvinnekonvensjonen ble ratifisert av Norge i 1981. Å inkorporere den i menneskerettighetsloven vil innebære å gi den forrang framfor andre lover. Alternativet er at kvinners retter har vikeplikt. Alt i 2003 ble Norge kritisert av FNs kvinnekomité for å ikke ha inkorporert kvinnekonvensjonen i lovverket. Regjeringens nøling er pinlig av flere grunner. For 30 år siden klarte en mindretallsregjering å få vedtatt likestillingsloven. Det er pinlig at en flertallsregjering 30 år seinere sliter så hardt med å innfri egne løfter. Overfor resten av verden er det flaut at den norske regjeringen, som ellers ynder å briske seg med at Norge er verdensmester i likestilling, selv ikke er i stand til å inkorporere kvinnekonvensjonen i sitt rettssystem.