Dobbeltmoral i gasskraftverk-saken

Norge har allerede mer enn 100 gasskraftverk. De fleste av dem er på norsk sokkel. Kraftverkene spyr årlig ut åtte til ti millioner tonn miljøfarlig CO2. Det er forventet at både el-produksjonen og CO2-utslippene fra disse kraftverkene kommer til å øke ytterligere i åra som kommer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utslippene av klimagasser fra gasskraftverkene som forsyner plattformene på sokkelen med energi, er hovedårsaken til de økte klimautslippene i Norge de siste ti åra.

Striden som kan vippe Kjell Magne Bondevik av statsministertaburetten handler med andre ord ikke om Norge skal ha gasskraftverk eller ei . Spørsmålet er om Naturkraft og andre aktører skal få bygge nye, landbaserte anlegg .

Verste slag

For gasskraftverk har vi altså allerede, og det av verste slag. Turbinene det er snakk om har så lav virkningsgrad at CO{-2}-utslippet per energienhet kan sammenliknes med et storforurensende kullkraftverk. Det faktiske energiinnholdet i den gassen som brukes til kraftproduksjon, tilsvarer 40 TWh, en tredjedel av Norges totale el-produksjon per år. Men turbinene er så lite effektive at årsproduksjonen ender på «bare» 10 TWh. Likevel er 10 TWh en svært betydelig el-produksjon. I fjor ble det produsert godt og vel 120 TWh i Norge. Det var et uvanlig godt år for norsk el-produksjon.

I miljøsammenheng er gasskraftverkene på sokkelen en liten katastrofe. CO{-2}-utslippene ligger på mellom åtte og ti millioner tonn årlig, tilsvarende ca. 20 prosent av den totale norske CO{-2}-forurensningen.

I tillegg kommer utslipp av andre klimagasser og No{-x}.

Dobbeltmoral

Gasskraftverkene Naturkraft ønsker å bygge, vil til sammenlikning pumpe ut rundt 2,1 millioner tonn CO{-2} i atmosfæren.

- Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland sier de har moralske anfektelser over å importere kullkraft fra Danmark. Hva slags moral er det å tillate slik el-produksjon på sokkelen? Halvparten av de gasskraftverkene man har på sokkelen, er faktisk miljømessig langt dårligere enn de danske kullkraftverkene. Dette er dobbeltmoral av verste sort, sier Bellonas energiekspert Thomas Palm.

Når Arbeiderpartiet og Høyre sier at Norge trenger gasskraftverk blant annet for å skape miljøer som kan sette fart i arbeidet med ny og forurensingsfri teknologi, overser de glatt at det finnes svært mange studiemuligheter allerede.

Hydro installerte et kombinert gass- og dampkraftverk på Oseberg-feltet like etter nyttår. Dette er blant de «beste» i miljøsammenheng.

Også på land har vi gasskraftverk. Blant annet på Kårstø i Rogaland, hvor Naturkraft verker etter å bygge et av sine nye kraftverk. Dette anlegget eies av Statpipe, og forsyner det gedigne prosessanlegget på området med elektrisitet. Kårstø-kraftverket har vært i drift siden 1985, og produserer strøm nok til å dekke behovet til 100000 husstander. CO{-2}-utslippene ved anlegget anslås til om lag 140000 tonn. Gasskraftverket på Kårstø betaler ikke CO{-2}-avgift. Heller ikke Trondheim Energiverk betaler CO{-2}-avgift for sitt oljefyrte varmekraftverk fra 70-tallet, som stort sett er et «back-up»-anlegg.

Oljeindustrien slipper imidlertid ikke gratis unna. De måtte i 1998 ut med 3,4 milliarder kroner i CO{-2}-avgift for utslippene i Nordsjøen. Avgiften er siden den gang redusert fra 370 til 300 kroner pr. tonn CO{-2}.

thor.sorum-johansen@dagbladet.no