Dobbeltmoral

AMMAN (Dagbladet): USA har ikke lært leksa om hvordan man skal se på den arabiske verden fra den rette synsvinkelen. Og araberne, lek som lærd, sliter med å forstå logikken i USAs utenrikspolitikk. President Bill Clinton drar fra Israel, som har brutt drøssevis av bindende vedtak i Sikkerhetsrådet i FN og som nå blåser i avtalen med palestinerne, uten å gjøre noe med Israel. Så gir han ordre om å bombe Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Raseriet bobler blant vanlige folk på alle kanter i den arabiske verden etter bombetoktene mot Irak. USA-vennlige regjeringer i området ordlegger seg forsiktig og forsøker å roe ned folks sinne, men i sitt stille sinn er også lederne oppgitte og opphissede over USA.

  • Palestinernes president, Yassir Arafat, er et godt bilde på den klemma mange arabiske ledere sitter i. For bare dager tilbake opplevde han et politisk høydepunkt i forholdet mellom palestinerne og USA, da hans «nye venn», president Bill Clinton, besøkte Gaza og Vestbredden. Clinton ble mottatt som en virkelig helt av palestinerne. Etter de første bombetoktene over Irak gikk palestinerne igjen ut i gatene, men nå for å rope «Død over Clinton!». Arafat fikk det travelt med å roe ned sine undersåtter for ikke å ødelegge det nye vennskapet og gjenta tabben fra Golfkrigen, der han fulgte folkets røst og stilte seg på Saddams side. Arafat velger nå sine ord med omhu, men verken han eller andre arabiske ledere kan gi helt blaffen i folkets røst og dessuten gå på tvers av sin egen fornuft.
  • «Uansett hvor objektivt vi forsøker å tenke, er det nesten umulig å godta USAs logikk bak det militære angrepet mot Irak,» skriver kommentatoren Musa Keilani i avisa Jordan Times. «Vi er virkelig bekymret over at Clintons regjering ikke synes å ha forstått den arabiske tenkemåten godt nok til å innse at disse «kirurgiske angrepene» de siste sju åra bare har klart å styrke Saddam Hussein i stedet for å styrte ham.»
  • Keilani uttrykker de lærdes tenkemåte. Saddam bryr seg trolig like mye om de vanlige irakerne som de «lure» bombene USA rammer dem med. Men vanlige irakere er ofre både for Saddam og for bombene og for de økonomiske straffetiltakene. Planen kalt «olje for mat» skulle lette deres nød, men folket måtte betale igjen, for i stedet å berike klikken rundt Saddam. Hva er da logikken? spør de lærde.
  • USA vil fjerne Iraks trusel mot nabolandene, men ingen av nabolandenes regjeringer, unntatt Kuwait, ønsker bomber i stedet for diplomati. Et annet unntak er naturligvis Israel. Men Israel, denne staten som ble opprettet av FN, har i alle år åpenlyst brutt bindende vedtak i Sikkerhetsrådet. De har folkerettsstridig kolonisert og annektert okkupert land. Nå bryter deres regjering avtalene med palestinerne. Men våpen fra USA får de i gave, ikke i hodet. «Dobbeltmoral er spillets navn,» skriver Keilani.
  • Så godt som alle arabere ser dette, men de kan ikke forstå det. I den arabiske tenkemåten søker de etter refferdighet, men kan ikke finne den. Blant lekfolk spør man seg da etter andre forklaringer: «Er vi utstøtte fordi vi er arabere og muslimer?» Og noen ser sammenhengen mellom Clintons dobbeltmoral i utenrikspolitikken og familielivet.
  • Hyllingsrop for Saddam, som man kan høre fra demonstranter, synes like mye å uttrykke raseri mot USA som kjærlighet til diktatoren. De beundrer jo (nesten) alle USA - innerst inne. Bare islamske fundamentalister synes å ha funnet en ny utvei fra den avmakten de alle føler idet bombene regner over Irak og de alle går inn i fastemåneden ramadan.
  • Når støvet en gang har lagt seg i Irak, har USA mye å lære og mye å forklare i den arabiske verden. Men det utarmede irakiske folket kan kanskje øyne et håp, mente Jordan Times i en leder i går: «...ettersom Washington og London hevdet at målet for deres «lure» bomber er å fullstendig feie ut alle irakiske muligheter til å lage masseødeleggelsesvåpen, da trengs ikke lenger FNs våpeninspektører eller fortsatte straffetiltak.» Men det er vel altfor logisk?