Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Æresvold og sosial kontroll i Norge

Dobling av saker på ett år

Fra 2018 til 2019 var det nær en dobling i registrerte saker hos minoritetsrådgivere på norske skoler. Nå forbereder regjeringen en ny handlingsplan.

NY HANDLINGPLAN: Kunnskaps og integreringsminister Guri Melby (V) starter arbeidet med en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll. Foto: Lars Eivind Bones
NY HANDLINGPLAN: Kunnskaps og integreringsminister Guri Melby (V) starter arbeidet med en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

I løpet av fjoråret registrerte minoritetsrådgivere ved norske skoler over 500 nye saker som omhandlet alt fra tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, såkalt æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.

Det er godt over 200 flere saker enn året før, kommer det fram i en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som publiseres i dag.

- Jeg mener denne rapporten gir oss veldig gode grunner til at vi trenger å fortsette arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Hun starter nå arbeidet med en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold som skal lanseres 8. mars neste år.

- Gir en indikasjon

Nær 60 prosent av sakene fra minoritetsrådgiverne i fjor omhandlet negativ sosial kontroll. 20 prosent av sakene omhandlet trusler og vold. Resten av sakene handlet om frykt for tvangsekteskap, elever som var blitt etterlatt i utlandet eller fryktet å bli det.

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange som er utsatt, men tallene fra minoritetsrådgiverne som jobber ved 45 skoler i landet og integreringsrådgivere som er stasjonert på norske ambassader, kan gi indikasjoner på utvikling over tid, heter det i rapporten fra IMDI.

I rapporten pekes det på at økningen i antallet saker er knyttet til at det er ansatt en rekke nye minoritetsrådgivere ved norske skoler de siste åra.

- Ingenting tyder på at problemet er blitt større, men det handler om flere er blitt kjent med at det finnes et tilbud og det finnes noen hjelpetjenester og at flere oppsøker det. Og at det at vi faktisk jobber aktivt med det bidrar til at flere får hjelp og søker hjelp, sier Melby.

Stille under coronakrisa

Guri Melby tok over statsrådsposten den 13. mars - dagen etter at alle landets skoler ble stengt og dette er hennes første intervju om integrering som minister.

- Når skolene nå har vært stengt, er det veldig få som har henvendt seg til minoritetsrådgiverne. Det er ikke vanskelig å tenke seg at i familier der det er ganske streng sosial kontroll, er det enda vanskeligere når skoler er stengt fordi skolen er en arena det er akseptert for disse ungdommene å være ute på. Det viser hvilken viktig arene skolen er for å jobbe med akkurat dette, sier hun.

- Siden jeg har vært statsråd har det vært veldig mye fokus på stengte skoler og veldig lite på integrering. Målet vårt er å hente opp det igjen, for integreringsløft er en av regjeringens hovedsatsinger og det er også en viktig prioritet for meg, sier Melby.

Ikke bare jenter

Mens seks av ti av sakene ved skolene omhandler jenter, er det for integreringsrådgiverne ved utenriksstasjonene er en likere kjønnsfordeling. Det er spesielt mange gutter og menn blant dem som er blitt etterlatt i utlandet.

- Noen vil kanskje bli overrasket over hvor mange gutter som utsettes for negativ sosial kontroll. Det er flere problemstillinger enn de tradisjonelle, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap som vi forbinder aller mest med dette her, påpeker ministeren.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!