Død eller frokost

Når en dødsdømt vekkes om morgenen, kan det være at han skal dø - eller at vokterne bare kommer med frokost. I Japan får den dødsdømte aldri vite hvilken dag, måned eller år dødsdommen skal fullbyrdes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg ønsker å dø. Jeg var sikker på at jeg ville bli dømt til døden hvis jeg drepte barna til eliten og de intelligente.

Det sa Mamoru Takuma (37) etter at han hadde drept åtte skolebarn, og skadd 22 andre, på en skole i en forstad til Osaka i Japan 8. juni i år.

Dø av alderdom

Han ble for noen dager siden erklært mentalt forstyrret og får neppe sitt ønske om å bli henrettet oppfylt. Selv om han skulle bli kjent strafferettslig ansvarlig, vil det være langt fra dom til henrettelse. Kanskje dør han av alderdom før fangevokterne kommer og sier at det er hans tur.

- Det var så skremmende. Hver dag tenkte jeg: Det er i morgen. Og ved hvert morgengry tenkte jeg: Det er i dag, sa den dødsdømte Masao Akahori i et intervju med Washington Post.

Akahori ble dømt til døden 24 år gammel. I 1984 fikk han saken sin gjenopptatt, og ble frikjent. Da var han 53 år og hadde ventet på døden hver dag i 34 år.

I dag sitter 50 menn og fire kvinner i japanske dødsceller. En av dem har sittet der i mer enn 30 år, to har sittet i mer enn 25 år, mens 13 andre har sittet i over ti år. Noen av dem blir kanskje sittende i dødscella til de dør av alderdom.

Gang på gang har det japanske justisdepartementet hoppet over «turen» til en av de dødsdømte i en slags stille erkjennelse av at dommen kanskje hviler på gale premisser.

- Det er høy sannsynlighet for at noen dødsdømte er blitt henrettet på tross av at de var uskyldige. Jeg er redd for at slike saker ikke har vært få, sa tidligere høyesterettsjustitiarius Shigemitsu Dando i en rapport fra 1996.

«For de dødsdømte er hver dag en tortur,» sier den japanske menneskerettsgruppa «Hjelp», som arbeider for at Japan skal avskaffe dødsstraff.

Men dødsstraff er et ikke-tema i Japan. Politikerne holder seg langt unna diskusjonen om dødsstraff, en straffereaksjon som har bred støtte i befolkningen. Folk merker heller ikke mye til at Japan, i likhet med USA, er et av de meget få industrialiserte land som fortsatt har dødsstraff.

Det er ingen offentlighet rundt henrettelsene, som blir utført i dypeste hemmelighet. Verken familie eller advokater varsles før henrettelsen.

Den nærmeste familie får bare et brev i posten om at dommen er eksekvert. Og det er ingen andre vitner til henrettelsene enn bødlene og vokterne.

«Ren» henrettelse

Den som skal henrettes hentes om morgenen, får bind for øynene og føres inn i henrettelsesrommet med sammenbundne knær og armer. Dette for at ikke fangen skal sprelle med armer og bein.

Hvert henrettelsesrom har en galge, og i et naborom er et panel med tre, eventuelt fem, knapper til utløsermekanismen. Når den dødsdømte har fått løkka rundt halsen, trykker bødlene på hver sin knapp. Ingen av dem vet hvilken av knappene som utløser fall-lemmen som sender den dødsdømte i et tre meter langt fall.

623 mennesker er henrettet i Japan siden 1945, de fleste i den kaotiske perioden like etter 2. verdenskrig.

Ifjor ble bare tre henrettet i Japan, mot 85 personer i USA.

FN anser dødsstraff for å stride mot traktaten om borgerlige og politiske rettigheter, som også Japan har undertegnet.

Men alle meningsmålinger viser at japanere flest mener at dødsstraff er en riktig reaksjon for de verste forbrytelsene. Dødsstraff-tilhengerne hevder også at dødsstraff har en preventiv virkning, en påstand som ikke er dokumentert i et eneste land som har dødsstraff.

DRAPSMANN: Mentalt forstyrrede Mamoru Takuma (37) ønsker å bli dømt til døden. Får han ønsket sitt oppfylt, kan han likevel dø av alderdom.
DREPTE ÅTTE: Mamoru Takuma stakk i hjel åtte skoleelever i Ikeda utenfor Alaska.