Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Død etter 21 år som statsminister

Etiopias sterke mann Meles Zenawi ble 57 år.

 BLE 57 ÅR:  Etiopias statsminister Meles Zenawi (57) døde mandag. Myndighetene sier han døde i utlandet. Bildet er fra 13. april 2009. ARKIVFOTO: Irada Humbatova/REUTERS/NTB SCANPIX.
BLE 57 ÅR: Etiopias statsminister Meles Zenawi (57) døde mandag. Myndighetene sier han døde i utlandet. Bildet er fra 13. april 2009. ARKIVFOTO: Irada Humbatova/REUTERS/NTB SCANPIX. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etiopias statsminister Meles Zenawi er død etter lang tids sykdom, opplyser en talsmann for regjeringen.

Talsmannen, Bereket Simon, sa at den 57 år gamle Meles døde sent mandag kveld, og at han var i utlandet da han døde.

Ryktene om at Meles var dødssyk har gått siden han ikke møtte opp på et toppmøte i Den afrikanske union i Addis Abeba juli.

I Brussel Han har ikke vært sett offentlig siden juni, og det er blitt meldt at han befant seg på sykehus i Brussel, ifølge nyhetsbyråene AFP og Reuters.

Ifølge statlig fjernsyn var han blitt bedre de siste månedene, men mandag døde han plutselig av en betennelse, opplyser regjeringens talsmann.

- Han var i ferd med å komme seg, men plutselig skjedde det noe, og han måtte bringes til intensivavdelingen i all hast, og de kunne ikke holde ham i live, sier Simon.

Visestatsminister Hailemariam Desalegn tar over som fungerende statsminister, slik grunnloven tilsier.

21 år ved makta Meles Zenawi er tidligere geriljaleder og har sittet ved makta i Etiopia siden han ledet et opprør mot Mengistu Haile Mariams militærjunta i 1991.

Under Meles' styre har Etiopia blitt anklaget for menneskerettighetsbrudd og forfølgelse av dissidenter. En strøm av etiopiere har de siste årene flyktet fra landet.

På papiret har Meles ført en politikk der makt er overført til regioner med ulike etniske grupper, men regjeringen har likevel hatt et fast grep om makten.

De første årene hadde Meles tittelen president, men siden 1995 har han vært statsminister. Presidenten i Etiopia har i dag liten formell makt.

Fengslede svensker To svenske journalister, Johan Persson og Martin Schibbye, sitter fengslet i Etiopia. De er dømt til elleve års fengsel for å ha støttet terrorisme og for å ha krysset grensen ulovlig fra Somalia til det omstridte, stengte området Ogaden.

Sverige krever at de løslates, og det er kretsen rundt statsministeren som avgjør spørsmålet om de skal benådes, ifølge nyhetsbyrået TT.

Det er uklart om Meles' død vil påvirke svenskenes sak.

Det har også vært frykt for at dødsfallet vil kunne føre til ustabilitet i Etiopia, som regnes som en av stormaktene i det østlige Afrika.

Etiopia er Afrikas nest folkerikeste stat med 88 millioner innbyggere - etter Nigeria med 152 millioner og foran Egypt med 80 millioner.

- Stor omstilling At Etiopias statsminister Meles Zenawi er død, betyr en stor omstilling for Etiopia, mener forskeren Kjetil Tronvoll. Dødsfallet innebærer at det oppstår et maktvakuum i det østafrikanske landet, ifølge den norske eksperten.

Han understreker at det er høyst usikkert hvem som kommer til å ta over makten på sikt, selv om visestatsminister og utenriksminister Hailemariam Desalegn i første omgang overtar som fungerende statsminister. — Det er slett ikke en selvfølge at det blir Hailemariam som overtar som partileder. Det har pågått en maktkamp hele sommeren. Muligens kan Hailemariam vinne fordi han er en kompromisskandidat, men han er ikke mitt førstevalg. Det er ikke engang sikkert at Meles' parti får beholde makten, sier Tronvoll til det svenske nyhetsbyrået TT. Han avviser heller ikke at det kan oppstå kamper. — Det finnes en latent fare for uroligheter. Det er ingen tvil om at opposisjonen og Eritrea kommer til å forsøke å kapitalisere på dette. Men samtidig tror jeg at Etiopia har et sterkt embetsverk og en tradisjon for overgangsprosesser uten altfor mye uro. Men det er vanskelig umiddelbart å si hva som kommer til å skje, sier Tronvoll.

(NTB).

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media