Død norsk SS-mann til Høyesterett

Datteren går til norsk høyesterett - for å få renvasket ham fra landssvikerstempelet.

OMSTRIDT: Fredrik Jensen - den høyest dekorerte nordmannen i Waffen-SS - døde i fjor, 90 år gammel.  Nå går datteren hans til Høyesterett for å få landsvikdommen over faren opphevet.  Foto: Asbjørn Svarstad
OMSTRIDT: Fredrik Jensen - den høyest dekorerte nordmannen i Waffen-SS - døde i fjor, 90 år gammel.  Nå går datteren hans til Høyesterett for å få landsvikdommen over faren opphevet.  Foto: Asbjørn Svarstad Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BERLIN (Dagbladet): Den høyest dekorerte nordmannen i Waffen-SS døde i fjor sommer. Fredrik Jensen ble 90 år gammel. De siste årene av livet sitt forsøkte han å finne hjelp til å få reviderte dommen fra 1948 - der han ble dømt for landssvik.

Jensen måtte bare sone noen få uker av de 120 dagene, fordi han hadde vært krigsfange i over to år hos amerikanerne. «Men dommen er en skamplett som jeg gjerne skulle vært fri for», uttalte han i flere intervjuer med Dagbladet.

Anke avvistAdvokat Erling Mehus skrev begjæringen om gjenopptakelse av saken bare et par dager før Fredrik Jensens død i fjor sommer. Da avslaget kom fra Tingretten i Oslo, besluttet datteren å anke.

Lagretten fulgte i februar opp med å vende tommelen ned for ny rettsbehandling. Nå har datteren hans bestemt seg for å gå helt til topps.  Anken til Høyesterett ble avlevert i uka som gikk.

-Må frikjennes-Det er ikke et krav at tiltalte selv må være til stede. Jensens død er altså ikke noe argument for at saken ikke kan tas opp igjen, forklarer Erling Mehus.

- Jeg mener det er helt klart at vi - med dagens historiesyn - vil måtte gi Fredrik Jensen rett i at Norge ikke lenger var i krig, da han i 1941 meldte seg frivillig til tysk krigstjeneste. Den norske staten hadde kapitulert for tysk overmakt allerede sommeren 1940. Derfor kunne ikke Jensen bryte norsk lov når han gikk inn i Waffen-SS, hevder advokat Mehus. 

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer