Død og politikk

I dag velger USA senatorer, representanter og guvernører. To dødsfall kan komme til å avgjøre valget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet):

DE MARSJERTE UT fra minnehøytideligheten, den avdødes politiske motstandere. De republikanske representantene var kommet for å ære og minnes senator Paul Wellstone, ikke for å delta på et rabiat politisk møte. Den svære sportshallen i St. Paul i Minnesota var forandret fra å være ramme om en tragisk og dyster minnestund til en høylytt maktdemonstrasjon for Det demokratiske partiet.

«Han skal ikke ha dødd forgjeves.» «Vinn valget for Paul», sto det på plakatene publikum bar med seg.

Den voldsomme minnestunden i Minnesota er blitt analysert fram og tilbake. Ville den få velgere til å føle avsky for en slik politisk utnytting av døden, eller ville den føre til sympati og ytterligere oppslutning? Når resultatet av senatskampen mellom Walter F. Mondale og Norm Coleman foreligger, vil man få en anelse.

I DAG GÅR AMERIKANERNE til sine små dataavlukker for å stemme på medlemmer til Representantenes hus - på 34 senatorer, en rekke guvernører og lokale politikere. Mellomvalg kalles denne øvelsen midt mellom to presidentvalg. Det er aldri omfattet med overhendig folkelig interesse, men er en viktig indikator på presidentens stilling. Både Ronald Reagan og Bill Clinton fikk rapp over fingrene i mellomvalg. Begge mistet sitt flertall i Senatet midt i en presidentperiode.

Resultatet av dagens valg kan bli dramatisk avgjørende for amerikansk politikk. Dersom demokratene taper en senator, vil George W. Bush og Det republikanske partiet få fullt herredømme med hele det føderale politiske apparatet i Washington D.C. Det hvite hus, Høyesterett, Representantenes hus og Senatet. For demokratene er det derfor desperat nødvendig å holde på hver eneste flik av makt.

DENNE SKJEBNESVANGRE situasjonen var bakteppet da Paul Wellstone, hans kone og datter omkom i en småflyulykke i Minnesota for ei drøy uke siden. Han var involvert i et av de aller tetteste racene om en plass i Senatet. Som ved en merkelig déjà vu-tilfeldighet har historien her repetert seg selv. For to år siden i Missouri omkom den demokratiske senatskandidaten Mel Carnahan i et småflystyrt noen dager før valget. Han var død, men vant. Hans kone Jean Carnahan gikk inn på hans plass i Senatet.

Disse valgkampdødsfallene med to års mellomrom kan komme til å avgjøre valget i dag. I et meget tett løp i Missouri stiller enken Jean Carnahan som kandidat til Senatet. Hun er blitt kjørt hardt av sine motstandere fordi hun mangler politisk erfaring og ikke ble valgt på vanlig vis. Etter Wellstones død er kommentatorer uenige om virkningen, vil det nye dødsfallet gjenkalle Carnahans død og gi enken mer sympati, eller vil det minne velgerne på hennes spesielle politiske historie?

I MINNESOTA overtok veteranen Walter F. Mondale plassen til den omkomne Wellstone. Partiet måtte umiddelbart ha en gjenkjennelig person som kunne holde på det avgjørende setet i Senatet. Den 74 år gamle tidligere presidentkandidaten og visepresidenten utnytter situasjonen rundt dødsfallet til fulle. Hans begrunnelse for å stille opp er å videreføre Paul Wellstones politiske arbeid. I denne sammenheng tar han fram sine norske aner.

- Jeg er ikke så energisk som Paul var. Jeg har en annen stil, det må være nordmannen i meg, sier Mondale. Det har holdt så langt, nå i valgkampens siste fase leder han med seks prosentpoeng over motkandidaten.

DØDEN HAR alltid hatt en rolle i amerikansk politikk. Helt siden Abraham Lincoln ble skutt og drept i Fords Theater i Washington D.C. i april 1865 har dødsfall grepet avgjørende inn i politiske prosesser. Mest dramatisk på 60-tallet da John F. Kennedy ble myrdet, og Vietnamkrigen under Lyndon B. Johnsons lederskap ga landet ulivsår for flere tiår framover. Martin Luther Kings død påvirket borgerrettskampen. Det ga kampen en martyr samtidig som den samlende skikkelsen ble borte.

EN VALGDAG er uansett ingen stor festdag i USA. I en undersøkelse gjort for CBS/The New York Times svarer rundt 40 prosent at de i år er mindre entusiastisk overfor kongressvalget enn de har vært tidligere. I en slik situasjon kan følelser som medlidenhet og motvilje fort bli tunga på vektskåla.