Død og sirkus

USAs meget kristne justisminister, John Ashcroft, har gitt USAs dødsstraff et enda mer usivilisert ansikt ved å tillate lukket tv-overføring av Tim McVeighs henrettelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet) : Det er ikke så lenge siden såkalte gode amerikanere samlet seg ved elva, på torget eller hvor det måtte være for å se en skikkelig lynsjing. Smilende hvite ansikter lot seg fotografere foran trær hvor mishandlede svarte hang og dinglet. Slike bilder ble nylig vist på en utstilling i New York og minnet amerikanere om en historie som er så skammelig at få orker å snakke om den.

Nå er USA igjen konfrontert med et offentlig drap på et menneske som mer enn 300 mennesker skal sitte å se bli gjennomført. USAs verste terrorist, Timothy McVeigh (33), fortjener ikke mye medlidenhet etter at han 19. april 1995 bevisst ventet til Alfred P. Murrah-bygningen i Oklahoma City var full av mennesker. Først da han visste at alle var kommet på jobb i den føderale bygningen, detonerte han sin hjemmelagede bombe og drepte 168 mennesker, hvorav 19 var små barn. Spørsmålet er likevel om justisminister Ashcroft ikke sakte, men sikkert åpner for det verste i menneskene når han lar en middels kinosal bivåne at en mann spennes fast i en korsliknende seng, får gift sprøytet inn i årene og dør foran øynene på dem. På direkten.

MER ENN 2000 mennesker er direkte berørt av terrorhandlingen, og 291 har valgt å se giftsprøyta settes klokka sju om morgenen 11. juni i Terre Haute-fengselet i Indiana. Bare seks pårørende av de drepte får plass i fengselets dødskammer. De 285 andre skal sitte i en hackerfri bunkers i Oklahoma City og få tv-overført henrettelsen. Det er første gang en henrettelse tv-overføres, og røster hever seg nå for at henrettelser bør tv-overføres for alle amerikanere. Og dette skjer i verdens mektigste land. Dette skjer i landet som Norge sjelden motsier når store politiske spørsmål tas opp i FN, NATO og andre viktige fora.

JUSTISMINISTER John Ashcroft er en amerikansk taliban, mener kommentatoren Richard Cohen i Washington Post. Ashcroft pensjonerte intellektet for mange år siden, skriver Cohen, og anklager Ashcroft for å fyre opp under den gammeldagse blodhevnen. Et liv skal hevnes med et annet liv. Det var det McVeigh gjorde da han valgte seg ut bygningen i Oklahoma City. Han ville hevne FBIs angrep på Branch Davidian-sekten i Waco i 1993, da 80 mennesker omkom. Hans forskrudde rettferdighetssans kaster lange skygger inn i amerikansk justis. For er det ikke samme motiv som ligger i bunnen for dødsstraff?

Den fanatiske abortmotstanderen Ashcroft er like fanatisk tilhenger av dødsstraff. Hans sjef og USAs president, George W. Bush, er like overbevist om at dødsstraff redder liv. Resten av verden, med unntak av noen få land, anser dødsstraff som usivilisert.

Spørsmålet om man burde la alle amerikanske henrettelser bli tv-underholdning, er ubehagelig interessant. Hvorfor skal ikke en usivilisert handling vise sitt sanne ansikt? Det var det hvite lynsjere gjorde når blitzene lynte foran trærne med døde mennesker. Og framstår henrettelser som god underholdning for dødsstrafftilhengere, er det få argumenter igjen for Ashcroft og hans likesinnede.

ET SAMFUNN som aksepterer offentlige drap, men ikke vil se det, er kujoner og hyklere, skriver Andrew Sullivan i The New Republic. Det finnes ikke noe moralsk argument for dødsstraff hvis den som hevder at dødsstraff er riktig, ikke er villig til å se den dødsdømte dø, mener han. Det er regelrett moralsk eskapisme. Kan man ikke stå for hva man gjør, er det ingen grunn til å gjøre det.

Kanskje er det helt riktig at USA for første gang i FNs historie ikke har noen plass i organisasjonens menneskerettighetskommisjon. For hva har et land som driver statsautorisert mord, gir barn livstidsfengsel og gir narkomane 15 års fengsel, i en slik kommisjon å gjøre? skriver Isabel M. Falcon i et leserbrev i Miami Herald og konkluderer slik:

Rettighetene i USA virker faktisk ikke alltid like menneskelige.