Døde for Norge. Nå kan minnet om dem bli fjernet

De to brødrene kjempet og døde for Norge under 2. Verdenskrig. Nå kan de bli glemt for alltid.

DØDE FOR NORGE: Vil gravstedet til to brødre som døde for Norge under 2. verdenskrig slettes for alltid? Foto: Pål W. Thorbjørnsen
DØDE FOR NORGE: Vil gravstedet til to brødre som døde for Norge under 2. verdenskrig slettes for alltid? Foto: Pål W. ThorbjørnsenVis mer

- Det er flere tusen som ga sine liv for å kjempe under 2. verdenskrig og så forsvinner gravene. Det er ikke sånn at en grav nødvendigvis må være et krigsminne, men her er det to brødre som døde rett etter hverandre, sier Pål W. Thorbjørnsen til Dagbladet.

Han går innimellom forbi gravlunden til Gamle Aker kirke i Oslo ved Sankthanshaugen. For en stund tilbake ble han sterkt berørt av en gravstøtte nære gangstien. Gravstøtten tilhører to brødre i 20-åra som mistet livet under 2. verdenskrig.

De to brødrene, som var studenter, døde med bare to ukers mellomrom.

Mistet livet i krig

- Det er en ganske heftig historie om foreldre som mistet barna sine. Jeg tok et bilde i fjor som jeg sendte til venner. Jeg syntes det var et ladet minne. Alle som er født på 1900-tallet har et forhold til 2. verdenskrig. Det er sterkt. Den ene broren ble skutt, mens den andre døde i en flyulykke, sier Thorbjørnsen.

Da Thorbjørnsen i forrige uke gikk forbi gravlunden oppdaget han at gravstøtten var borte. Ikke langt fra gangstien sto det flere gravstøtter i en klynge. Det så ut som om de skulle fjernes og sto med navnesiden inn.

- Gamle gravsteder blir fjernet etter hvert, men dette er et vemodig bilde, sier han.

Thorbjørnsen har delt minnet om de to brødrene på sin Facebook-side hvor han blant annet skriver:

«En medisinstudent, 27, skutt 3. desember. En ingeniørstudent, 21, styrtet ned utenfor Skottland, 17. desember».

«Med stolthet over det de kunne ha blitt, og over hvem de var, må foreldre ha valgt ut akkurat disse ordene: studenter, skutt og styrtet ned. Med to ukers mellomrom ble to av barna deres drept».

«Men ja: det er litt rart og vemodig at det å skrive, og for den saks skyld lese dette, kan bli en av de siste gangene disse løftes fram. Så takk da, Nils og Jon. Jeg tror det er sånne som dere ord som Takk for alt og Hvil i fred er ment for».

- Veldig trist

På toppen av gravsteinen står også navnet til en kvinne og en mann som Thorbjørnsen antar må være brødrenes foreldre. Det står også navnet på en person til som Thorbjørnsen antar må være broren. Alle er døde for flere tiår siden.

- Graver må fjernes ved jevne mellomrom, men jeg synes dette først og fremst er veldig trist. I Norge har vi heldigvis fått en del fokus på hvordan det gikk med tyskerjentene, jødene og krigsseilerne, men alle andre som ga livet sitt for Norge blir litt borte. Jeg føler dette er et ladet og sterkt eksempel på det, sier han.

Regner med fredning

Lene Mürer, direktør ved Gravferdsetaten i Oslo, opplyser til Dagbladet at det omtalte gravminnet ble tatt inn i høst og at graven ble sagt opp av festeren i fjor. Gravminnet er ennå ikke blitt slettet.

- Mine medarbeidere la merke til navn og det som sto på gravsteinen. Det gjøres nå en vurdering om gravminnet skal settes ut igjen, sier hun.

Settes det ut igjen vil gravminnet være fredet og Oslo kommune blir fester.

- Vi sjekker om det er noe spesielt ved de personene eller det som står på gravminnet. Det er stor sannsynlighet for at denne blir satt ut igjen og at Oslo kommune kan tenke seg å verne graven med gravminnet fordi det kan være snakk om personer som tjenestegjorde og falt i strid under 2. verdenskrig. Vi har holdt den igjen fordi vi tror den vil være interessant for ettertiden, sier hun.

Hun understreker at det er viktig for Oslo kommune å være sikre når de vurderer slike saker fordi det er kostbart for kommunen å verne graver.

Få gravminner er fredet

- Det er den lokale gravferdsetaten som har ansvar for å fjerne gravminner og vurdere om de er kunstneriske eller kulturhistoriske verdier som ikke skal fjernes. Det er få gravminner som er fredet etter kulturminneloven, sier Åse Skrøvset, rådgiver for gravplassaker i Tunsberg Bispedømme til Dagbladet.

Hun opplyser at ved tilfeller der nordmenn er drept i kamphandlinger under eksempelvis 2. verdenskrig ikke er definert som krigsgraver. Nasjonen Norge har ansvar for å ta vare på utlendinger som døde i Norge under krigen til evig tid, men når det gjelder nordmenn som døde i Norge er det familien til avdøde som har ansvaret.

Skrøvset sier til Dagbladet at flere har stilt spørsmål ved at nordmenn som ofret livet under 2. verdenskrig burde få vernet sitt gravsted. Hun mener dagens system er tilfredsstillende ved at familiene får lov til å ta hånd om gravene så lenge de vil.

- Det er en del forvaltninger som ønsker å ta vare på de som døde i kamphandlinger under 2. verdenskrig, sier hun.