- Døde ikke forgjeves

Trond Bolle ble drept av en veibombe i Afghanistan i 2010. - Vi hadde en plikt til å være der, sier broren Freddy.

DREPT: Trond Bolle ble drept da en veibombe eksploderte og ødela bilen han satt. Dette bildet er tatt rett før han dro ut på sitt siste oppdrag. Foto: PRT Meymaneh / NTB
DREPT: Trond Bolle ble drept da en veibombe eksploderte og ødela bilen han satt. Dette bildet er tatt rett før han dro ut på sitt siste oppdrag. Foto: PRT Meymaneh / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Siden krigen starta i 2001 har ti norske soldater mistet livet i krigen i Afghanistan.

Blant dem er marinejeger Trond Bolle. Han ble drept av en veibombe i Faryab-provinsen i 2010.

Broren hans, Freddy Bolle, syns bildene som nå kommer fra landet er vonde. Han har selv tjenestegjort utenlands, både i Afghanistan og en rekke andre steder.

- Jeg syns det er trist å følge med på hva som skjer nå. Jeg kjenner jo fortsatt folk som bor der nede, og det å tenke på alle de skjebnene som nå … Det er ugreit, sier Bolle til Dagbladet.

- Forpliktelse til å være med

Bolle mener likevel det var riktig av Norge å bli med til Afghanistan etter angrepet på USA 11. september 2001.

- Jeg mener vi hadde en forpliktelse til å være med da det smalt i USA. Om Norge hadde blitt utsatt for et terrorangrep og noen hadde styrtet et fly inn i Stortinget eller Slottet, så hadde de vært med oss, så da kunne ikke vi bli utenfor da det smalt hos dem. I så fall kunne vi like gjerne bare oppløst hele Nato, sier Bolle til Dagbladet.

VETERAN: Freddy Bolle har selv tjenestegjort i Afghanistan, og er broren til marinejeger Trond Bolle som ble drept av en veibombe i 2010. Foto: Privat
VETERAN: Freddy Bolle har selv tjenestegjort i Afghanistan, og er broren til marinejeger Trond Bolle som ble drept av en veibombe i 2010. Foto: Privat Vis mer

Veteranen er krystallklar på at broren ikke døde forgjeves.

- Det var utrolig trist da Trond døde, men jeg syns ikke det var forgjeves. Ikke i det hele tatt. Vi hadde en plikt til å være med, og Trond valgte soldatyrket. Han var klar over at det var farlig der, da han dro ned siste gang, sier Bolle, og legger til:

- Før han dro sa han til meg at dette var det siste oppdraget, at han skulle trappe ned. Men så ble det som det ble.

Kunne kanskje dratt tidligere

Bolle sier at man kanskje burde forlatt landet da Osama bin Laden ble drept, og al-Qaida slått ned. Han understreker likevel at det ville vært krevende å sørge for at al-Qaida ikke gjenoppsto.

- I tillegg ble man igjen fordi de fleste afghanere, i alle fall som jeg kjenner, ønsker demokrati og framskritt, sier han.

- Nå har man vært der i 20 år. Da jeg kom dit i 2002 var det ikke noe internett, jenter fikk ikke utdanning, ingen ting. Nå har det begynt å utvikle seg, forteller han, og legger til:

- Jeg tror man har sådd noen frø, så hvis de ønsker demokrati seinere, så har de nå muligheter for det, sier Bolle.

- Tidsspørsmål

Men meningene er delt blant dem som har mistet kjære i Afghanistan.

- Et liv og ei mor er aldri verdt det, sier Gisle Haavaag til Dagbladet.

Kona hans, Siri Skare, ble drept i 2011 da en mobb gikk til angrep mot et FN-hovedkvarter i Mazar-e Sharif nord i Afghanistan.

Oberstløytnant Skare var Norges første kvinnelige militærflyger, og fløy blant annet Orion- og Hercules-fly. Hun jobbet som militærrådgiver ved FNs assistanseoppdrag i Afghanistan (UNAMA) da hun ble drept.

DØD: Siri Skare ble drept sammen med seks andre FN-arbeidere, under et opprør mot en pastor i USA som brant en koran. Foto: AFP PHOTO / STR / FORSVARET
DØD: Siri Skare ble drept sammen med seks andre FN-arbeidere, under et opprør mot en pastor i USA som brant en koran. Foto: AFP PHOTO / STR / FORSVARET Vis mer

Etter de siste dagenes hendelser i Afghanistan har Haavaag og dattera diskutert mye om Norges tilstedeværelse i landet var verdt det. Han etterlyser handling fra norske politikere.

- Jeg syns ikke partiene er spesielt handlekraftige. Det er altfor mye symbolpolitikk. Mange sier at de er lei seg og triste om situasjonen i Afghanistan, men jeg er veldig i tvil om hvor dypt dette går. Angrer de på det de har gjort? spør Haavaag.

- Alle de skjebnene

Haavaag ble ikke overrasket da det ble kjent at Taliban hadde overtatt makten i landet, men stiller seg heller spørrende til hvordan andre ikke så dette komme.

RØMMER: Statsminister Erna Solberg (H) kommenterer de dramatiske bildene fra flyplassen i Kabul, hvor flere tusen mennesker prøver å forlate landet. Reporter: Kjetil Kjær Andersland. Video: Twitter, Vegard Krüger / Dagbladet Vis mer

- Det var bare et tidsspørsmål. Det forundrer meg at politikerne sier at de ikke visste at dette ville skje. Enter bløffer de, eller så ble de bløffa.

Hvordan utviklingen i Afghanistan vil bli framover, ser ikke Haavaag lyst på.

- Jeg tror det kommer til å bli et helvete. Det har bare gått gale veien, sier han.

Småkonger og krigsherrer

Bolle tror det er flere grunner til at Taliban klarte å ta makten på bare tre dager, raskere enn alle trodde.

- Jeg tror noe av det er at den sentrale regjeringa der nede har ikke noe særlig tillit. Det har aldri vært noen ordentlig koordinasjon, men mange småkonger og krigsherrer på hver sine hauger, så jeg tror ikke regjeringa hadde den tilliten den trengte for å holde Taliban på avstand, sier han.

- I tillegg tror jeg ikke at de styrkene som regjeringen har hatt, har hatt noen særlig lojalitet, så når de da møter soldater fra Taliban så legger de ned våpnene, sier Bolle.

I hele Afghanistan har det blitt meldt om soldater som overga seg og ga fra seg våpnene da Taliban-styrkene kom.

Bolle ser heller ikke lyst på framtida for det afghanske folk.

- Det viktigste for mennesker er jo fred og sikkerhet for seg og sine. Jeg tror ikke de får dette med Taliban som den styrende part.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer