Dødelig dommer

Han kunne blitt kristeligdemokratenes presidentkandidat i Vest-Tyskland. Men så ble Hans Filbinger innhentet - av fire dødsdommer fra Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet):

DET VAR STASI

som organiserte kampanjen som felte ham. Mandag fyller den gamle dommeren Filbinger 90 år. Han kjemper fortsatt for sin påståtte uskyld. Det har han gjort i 25 år, etter at han i 1978 ble tvunget til å gå av som CDUs regjeringssjef i delstaten Baden-Württemberg. Da hadde han styrt delstaten i 12 år som en forholdsvis populær nasjonal-konservativ landsfader.

Filbingers siste kampskrift er en ny selvbiografi han utgir til sin fødselsdag. «Hans Filbinger - fra ni årtier» er tittelen.

- Jeg er et offer for en ryktekampanje som myrdet meg politisk, sier Filbinger til Dagbladet. Til sin fødselsdag kommer Filbinger med forslag om å slutte fred med sine fiender.

- Jeg vil ha fred på mine gamle dager. Vi får holde opp å krangle om gamle saker. Jeg tror på forsoning. Sannheten om min rolle taler for seg, sier den vitale 90-åringen.

MEN HANS EGNE

utspill og diverse planer om å feire delstatens tidligere førstemann har bare ført til ny oppmerksomhet om en historie som de fleste ikke-politisk aktive tyskere trolig hadde glemt. Protestene mot feiringen av Filbinger har haglet.

Den offisielle feiringen i hjembyen Freiburg er avlyst. Byens grønne overborgermester Dieter Salomon hadde invitert 300 gjester - inntil saken ble for pinlig. Blant dem som angrep feiringen av Filbingers 90-årsdag, var den jødiske forfatteren Ralph Giordano, som overlevde krigen ved å gjemme seg i kjellere i Hamburg.

Men delstatsregjeringen avblåser ikke feiringen på slottet Ludwigsburg. Mottakelsen finner sted dagen etter dagen. I delstatens CDU-ledelse er det null forståelse for at feiringen kan være noe å bråke om.

- Jeg gleder meg mest til gudstjenesten i den vakre barokkirken på selve fødselsdagen og til måltidet med venner på kroa i Güntersthal, her jeg bor i utkanten av Freiburg, sier Filbinger.

16. MARS 1945

ble matrosen Walter Gröger henrettet på Akershus, 22 år gammel. Han var en av 20000 Wehrmacht-desertører som ble henrettet.

Da han ble konfrontert med henrettelsen i forbindelse med artikler som forfatteren Rolf Hochhuth skrev i magasinet Zeit i februar 1978, kunne Filbinger ikke huske noen ting.

Inntil han ble konfrontert med dokumenter som stadfestet at Filbinger overvar og skrev referatet fra henrettelsen.

Hochhuth hevdet også at Filbinger selv etter Hitlers selvmord fortsatte å straffe ulydige tyske soldater med nazilover.

HANS KARL FILBINGER

kom til Oslo som ung jurist i 1943. Det tok tre år, derav nesten ett år i britisk internering i Horten, før han var tilbake i Tyskland. Etter krigen startet juristen med eksamen fra Sorbonne sin politiske karriere. En karriere som holdt på å føre ham helt til topps i Vest-Tyskland.

- Min antinazistiske holdning er kjent og dokumentert. Slik lød egenattesten som Filbinger utstedte, da spørsmål om politikernes virksomhet under krigen kom opp i Vest-Tyskland utover i 1960- og 70-åra.

Filbingers bane ble hans omskrivninger av fakta da han ble konfrontert med fortida.

Først da han ble presset, husket han dødsdommene. Det var selvmotsigelsene og utfluktene som felte Filbinger, ikke det han hadde gjort. Først etter at han ble konfrontert med dødsdom nummer fire, i en artikkel i nyhetsmagasinet Der Spiegel i mai 1978, kom Filbinger med en uttalelse som gjorde ham umulig også for egne partifeller. «Det som var riktig den gang, kan ikke være galt i dag,» sa Filbinger.

Det har vært strid om Filbingers rolle, først som aktor og deretter marinedommer i Oslo. Selv hevder han at han var en mild dommer.

- Britene som internerte meg, sa at jeg dømte mye mildere enn deres dommere. For ikke å snakke om russerne, minnes Filbinger 58 år etterpå.

Filbinger kommer i samtaler stadig tilbake til at en av desertørene han dømte til døden, hadde drept og ranet kommandanten sin før han stakk til Sverige. Denne soldaten ble i 1953 dømt til ti års fengsel av en domstol i Köln.

FILBINGER HEVDER

den dag i dag at han gjorde det han ble kommandert til, og at han opplevde at overkommandoen i Wehrmacht opphevet dommer og krevde dødsstraff der Filbinger hadde nøyd seg med fengselsstraffer.

Filbinger skal også ha reddet livet til den katolske presten Karl-Heinz Meblus, som ble dømt til døden to ganger.

- For meg gjaldt det å bevare disiplinen i disse kritiske dagene i 1945, mot soldater som tok seg til rette. Bare ved at hæren ble bevart, kunne vi berge millioner av tyskere som var i livsfare i de gamle østområdene, sier han.

Historien om hvordan Hans Karl Filbinger ble innhentet av sin fortid og styrtet ut i politisk mørke i 1978, har aldri vært mer enn antydet før. Tidligere oberstløytnant Günter Bohnsack i desinformasjonsavdelingen (avdeling X) i den tyske spionasjeorganisasjonen Stasi forteller til Dagbladet:

- Som et ledd i vår aksjon «Aktion Schwarz» hadde vi skaffet oss alle relevante dokumenter om vesttyske politikere, jurister, høyskolelærere og tjenestemenn. Hadde en politiker for eksempel dedisert et arbeid til Hitler, visste vi å kunne bruke det. Målsettingen var å demonstrere for verdensopinionen at Vest-Tyskland var en etterfølger av Hitler-regimet, mens DDR var den eneste fredelige stat på tysk jord.

BOHNSACK FORTELLER

at sjefen for Stasis utenlandsspionasje, Markus Wolf, personlig ledet aksjonen. Det praktiske arbeidet ble drevet i avdeling X.

President Heinrich Lübke og den kristeligdemokratiske forbundskansleren Kurt-Georg Kiesinger, som ledet storkoalisjonen med Willy Brandts sosialdemokrater i åra 1966- 69, var blant dem som Stasi svertet. Men mest vellykket var kampanjen mot Hans Karl Filbinger. Opplysningene ble plantet hos vesttyske journalister.

Eksoberstløytnant Günter Bohnsack minnes at sektkorkene sprang da Filbingers politiske undergang ble feiret hos Stasi.

- Vi fyrte opp, brukte store typer. Men det var aldri nødvendig å lyve. Juristen Filbinger var en så elendig forsvarer i egen sak.

<!--BTEK0--> KJEMPER FORTSATT: Først da han ble presset, husket Hans Filbinger dødsdommene. Det var selvmotsigelsene og utfluktene som felte dommeren. Nå vil han ha fred på sine gamle dager. <!--/BTEK0-->