Sykdomsfremkallende: Soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er for første gang påvist i Norge. Soppen forårsaker sykdommen chytridiomykose, som allerede har utryddet flere amfibiearter. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
Sykdomsfremkallende: Soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er for første gang påvist i Norge. Soppen forårsaker sykdommen chytridiomykose, som allerede har utryddet flere amfibiearter. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIXVis mer

Dødelig sopp påvist i Norge: - Svært bekymringsfullt

Miljødirektoratet kaller funnet svært bekymringsfullt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Norsk institutt for naturforskning (NINA) har for første gang påvist soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Norge. Soppen er en viktig årsak til at en av tre arter av amfibier i verden er truet av utryddelse. Den forårsaker sykdommen chytridiomykose, som allerede har utryddet flere amfibiearter.

Nå er den blitt identifisert i fem dammer i Akershus gjennom DNA-analyser av vannprøver.

- Det er første gang vi leter etter soppen, og vi mistenker at den finnes på flere lokaliteter enn det vi har undersøkt også, sier NINA-forsker Annette Taugbøl i en pressemelding.

Sykdommen som soppen forårsaker angriper huden på amfibiene slik at de får problemer med å regulere konsentrasjonen av vann og salt i kroppen. Soppen utgjør ingen kjent fare for mennesker, ifølge NINA.

Bekymret

Miljødirektoratet kaller funnet svært bekymringsfullt.

- Det er for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser soppen kan ha for storsalamander og andre norske amfibiearter, men funnet er svært bekymringsfullt. Storsalamanderen og flere andre arter er allerede truet, og Bd kan gjøre amfibiene våre mer sårbare for andre påvirkninger, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen hos Miljødirektoratet, i en pressemelding.

Soppen ble oppdaget i forbindelse med Miljødirektoratets overvåkningsprogram for storsalamander. Storsalamanderen er kategorisert som «nær truet» i Norge og har en egen statlig handlingsplan.

Vil kartlegge utbredelsen

I dammene NINA-forskerne har undersøkt lever det både salamander og frosk. NINA finner foreløpig ingen tegn til nedgang i salamanderpopulasjonene i de smittede dammene, men det er for tidlig å si hvilken konsekvens soppen kan ha for salamanderarter. Hovedverten for soppen er imidlertid frosk, men her har ikke forskerne tilstrekkelig overvåkningsdata for å si noe om utviklingen i bestandene.

- Vi vil nå samarbeide med Mattilsynet og NINA om hvordan funnet skal følges opp. I første rekke ser vi for oss videre kartlegging av utbredelsen av soppen. Vi må også se nærmere på amfibiebestandene i dammene som er infisert, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen hos Miljødirektoratet i pressemeldingen.

Vil ha strengere kontroll

Biolog og generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, Christian Steel, frykter at soppen kan få store konsekvenser for norske økosystemer.

- Soppen har allerede forårsaket stor dødelighet på ulike amfibier flere steder i verden, og nå truer den også økosystemene i Norge. Frosk og andre amfibier spiller en viktig rolle i økosystemet, og det er en alvorlig krise dersom de forsvinner, sier Steel til Dagbladet.

Han mener norske myndigheter må ta flere og kraftigere grep for å unngå innførsel av fremmede organismer som kan være skadelige for det norske naturmangfoldet.

- Det er et politisk ansvar å sikre at fremmede skadelige organismer ikke kommer til Norge. Vi mener lovverket og forskriften om fremmede organismer ikke følges godt nok opp, og at det må iverksettes strengere grensekontroll, sier generalsekretæren og utdyper:

- For eksempel peker § 24 i forskriften på at importører skal sette i verk tiltak for å oppdage og hindre spredning av følgeorganismer, men myndighetene må jo stille konkrete krav til hvordan dette skal gjøres og sørge for at det gjennomføres skikkelige kontroller av at importørene gjør jobben sin. I dette tilfellet vet man ikke hvordan soppen kom til Norge, men fra andre studier vet man at mange fremmede organismer kommer til landet som «blindpassasjerer» ved import av planter og mat. Vi har rett og slett ikke god nok kontroll for å hindre dette, mener Steel.

Han mener også det bør listes opp flere arter som bør bli forbudt å importere til Norge.

- Fremmede organismer kan gjøre stor skade på norske økosystemer og også få økonomiske konsekvenser, som det finnes flere eksempler på. Vi sloss for eksempel lenge for å få myndighetene til å stanse importen av humler, som kunne ha med seg sykdommer som de norske humlene ikke tålte. Det er finnes mange flere arter som vi mener burde være forbudt å importere, og oppfordrer myndighetene til å iverksette strengere tiltak, sier Steel.

-Høyt beskyttelsesnivå

Regulering av fremmede organismer er Klima- og miljødepartementets ansvarsområde.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) mener Norge har et høyt beskyttelsesnivå mot fremmede skadelige arter. Foto: NTB scanpix
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) mener Norge har et høyt beskyttelsesnivå mot fremmede skadelige arter. Foto: NTB scanpix Vis mer

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) kan ikke uttale seg om den skadelige soppen som nylig ble påvist i Akershus, men sier han på generelt grunnlag kan si at Norge har strenge regler for å unngå at innførsel, utsetting og omsetning av fremmede organismer får uheldige følger for naturmangfoldet.

- I Norge har vi et høyt beskyttelsesnivå mot fremmede skadelige arter. Det skal ikke innføres eller settes ut arter hvis det er grunn til å anta at det vil medføre uheldige følger for det biologiske mangfold, sier han og påpeker at det stilles strenge krav til importselskaper:

- Det er innført forbud mot innførsel og utsetting av 31 svært skadelige fremmede arter. Ut over dette har vi med noen unntak et generelt krav om tillatelse for import og utsetting av fremmede arter. Det er dessuten et krav om at selskaper har på plass tiltak som hindrer at skadelige blindpassasjerer følger med på lasset ved import, sier klima- og miljøministeren.

- I tillegg gjør vi mange tiltak for å bekjempe skadelige fremmede arter som allerede er etablert i norsk natur, legger han til.