Dødelig våpen

I hele høst har USA drevet en intens lobbyvirksomhet overfor sine NATO-partnere. Målet har vært å stanse forslaget til en FN-resolusjon som oppfordrer verdens kjernevåpenstater til en «rask og total eliminering» av deres atomvåpenarsenaler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men det gikk ikke helt slik USA hadde tenkt seg - at NATO-landene samlet skulle gå mot resolusjonen. Da FNs nedrustningskomité behandlet forslaget for tre uker siden, viste det seg at 12 NATO-land, blant dem Norge, avsto fra å stemme. Atommaktene USA, Storbritannia og Frankrike stemte mot, sammen med Tyrkia.

  • Dragkampen i FN kan bidra til en alvorlig indre splittelse fram til NATO feirer seg selv og medlemsutvidelsen i Washington i april neste år. Det var nemlig Tysklands nye utenriksminister Joschka Fischer og Canadas utenriksminister Lloyd Axworthy som i første rekke sto imot det amerikanske presset. Her i Norge bidro Nei til atomvåpen og Leger mot atomvåpen med å holde utenriksminister Vollebæk i ørene. Den ikke-bindende resolusjonen gikk gjennom med overveldende flertall, og vil bli endelig vedtatt av FNs generalforsamling før jul.
  • I NATOs hovedkvarter i Brussel arbeider byråkrater og generaler med å revidere alliansens såkalte strategiske konsept. NATO skal tilpasses nye fiendebilder og nye konflikter. Selv om NATOs eksistensberettigelse fortsatt hviler tungt på prinsippet om kollektivt selvforsvar, er det muligheten for og viljen til militære operasjoner i tredjeland som har holdt organisasjonen levende i årene etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. Med trusselen om bruk av makt i Kosovo, forsvant også prinsippet om ikke å blande seg inn i et lands «interne forhold».
  • Helt siden 1949 har NATOs strategiske konsept også vært basert på viljen til å være den første som bruker atomvåpen i en konfliktsituasjon. Under den kalde krigens logikk skulle denne førsteretten til å utslette verden virke avskrekkende på fienden i øst. Det er denne doktrinen om «førsteslagsevne» som kan splitte NATO.
  • Amerikanerne er både rystet og kraftig irriterte over at Tysklands rød-grønne regjeringskoalisjon nå vil arbeide for å oppgi førsteslagsevnen. Joschka Fischer lovte etter regjeringsinnsettelsen at hovedlinjene i Tysklands forhold til USA skulle ligge fast. Men det overraskende FN-vedtaket er et første varsel om at gamle standpunkter fra partiprogrammene til SPD og De grønne er pusset opp til offisiell tysk politikk. Det er neppe tvil om at Fischer har ryggdekning i den felles regjeringserklæringen, men forsvarsminister Rudolf Scharping fra SPD har likevel prøvd å dempe utspillet. NATOs atomstrategi kan derfor også bli en prøve på samholdet i den nye tyske regjeringen.
  • Tyske byråkrater sier til Washington Post at førsteslagsevnen bør oppgis som et bevis på at NATOs kjernemakter mener alvor i arbeidet for atomnedrustning. Tyskerne mener at NATOs atomvåpenpolitikk er overmoden for reform etter at fiendebildet har endret seg. Dersom NATO oppgir førsteslagsevnen, kan det også bidra til å hindre terskelmakter som India og Pakistan i å videreutvikle kjernevåpenprogrammer.
  • USA ser på Fischers initiativ som «misforstått og til og med farlig». Viljen til å bruke atomvåpen først blir betraktet som et viktig psykologisk våpen for å avskrekke potensielle fiender, og Russland har fremdeles titusener kjernefysiske stridshoder rettet mot vest. Den russiske nasjonalforsamlingen har ennå ikke godkjent nedrustningsavtalen Start II. En endret doktrine for atomkrig kan virke mer oppmuntrende enn avskrekkende på stater som ønsker seg kjernevåpen, mener amerikanerne.
  • NATO har allerede tilpasset sin atomstrategi for de tre nye medlemmene Polen, Tsjekkia og Ungarn, blant annet slik at det ikke skal utplasseres atomvåpen i disse tidligere Warszawapakt-landene. Spørsmålet blir hvor lenge alliansen kan leve med en krigsdoktrine som ikke bare tilhører en annen tid, men som også ville hatt verdens undergang som resultat dersom den ble satt ut i livet.