Døden før regnet

Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) har bedt lederne i Etiopia og Eritrea om å kjøle ned hodene noen grader og la våpnene hvile, så det kan bli mulig å få i gang forhandlinger og mekling om den omstridte og aldri avklarte grensa de to landene imellom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men begge sider i denne bitre krigen ventes å sette inn kraftige angrep mot fienden for å vinne en strategisk fordel før regntida stanser kampene midlertidig. I over et år har det pågått et tilsynelatende meningsløst blodbad i fjellene langs grensa mellom disse to landene som så ut til å være de beste venner etter at de i 1993 valgte å leve hver for seg.

Fiendskapen og krigen, som kom overraskende på alle, har hittil kostet tusenvis av liv på begge sider. Ikke minst skyldes dette at man sender inn menneskebølger av infanterisoldater mot den minelagte frontlinja. Begge sider nekter å opplyse om egne tap, men de tar kraftig i når de oppgir hvilke tap de har påført fienden. Verken journalister eller andre uavhengige iakttakere slipper fram til krigsskueplassen, så de unge ofres som kanonføde nesten uten at verden får vite om deres endelikt. I Europa er det krig i Kosovo, med langt færre falne, og da drukner en afrikansk krig i nyhetsflommen.

  • Både Etiopia og Eritrea har godtatt en fredsplan fra OAU, som foreslår å avmilitarisere grensa, sette inn en fredsstyrke og la nøytrale trekke opp grenselinja. Den sittende lederen i OAU, president Blaise Compaoré i Burkina Faso, har skrevet to brev til president Isaias Afwerki i Eritrea og bedt ham om å trekke sine styrker ut av alt omstridt område. Det har ikke skjedd, og Eritrea mener den vage OAU-planen nå er gjenstand for skjev fortolkning. Statsminister Meles Zenawi i Etiopia vil fortsette å krige til de eritreiske styrkene er trukket helt ut.
  • Alle iakttakere trodde det.
  • President Isaias Afwerki i Eritrea og statsminister Meles Zenawi så ut til å være de beste venner. Hjemme ble de ofte omtalt som brødre. I Vesten håpte man de utgjorde en ny type ledere i Afrika, som endelig kunne bringe den herjede verdensdelen en renessanse. De to land møttes nå og da til møter for å drøfte grensespørsmål, men møtene virket helt udramatiske og vennskapelige.
  • For Vesten står igjen stabiliteten på Afrikas Horn på spill. Tanken på et «nytt, afrikansk lederskap» hadde allerede fått en knekk i Kongo, under den likevel ikke så demokratiske Laurent Kabila. For USA sprakk nå «muren rundt Sudan», av Uganda, Etiopia og Eritrea. Både Eritrea og Etiopia har attpåtil kastet seg inn i den forvirrende borgerkrigen i Somalia for å ødelegge for hverandre.

Grenselinja mellom Etiopia og den tidligere italienske kolonien Eritrea har aldri vært klart avmerket, som vanlig er i Afrika. Det har da heller ikke vært så viktig tidligere. Etiopiere dro lett til Eritrea for å søke arbeid, titusener av eritreere har levd i Etiopia, og Etiopia brukte havnene i Eritrea i handelen med utlandet. I områder ved grensa har ikke bøndene vært så nøye med hvor de sådde. Men ganske plutselig satte Eritrea 6. mai i fjor inn militære styrker for å gjøre krav på det man mente «alltid» har vært eritreisk land. Dermed var krigen i gang. Men kunne ikke dette ha vært løst på annet vis?

Eritreisk gerilja var allerede i gang med frigjøringskrigen da Etiopia kvittet seg med den pompøst komiske keiser Haile Selassie i 1974. Men militærregimet til president Mengistu Haile Miriam som fulgte, gjorde verken etiopiere eller eritreere lykkeligere. Etiopiske opprørere gjorde felles sak med eritreerne og inntok Addis Abeba i mai 1991. Eritrea fikk uavhengighet i 1993 og garanterte Etiopia fri adgang til havnene ved Rødehavet.

Det første tegnet på gnisninger kom da Eritrea innførte en egen mynt i 1997. Så kom krangelen over noen gamle italienske kolonikart. Men iakttakere spør seg ennå forvirret om hvordan begge sider kunne la dette utarte til en blodig krig. Begge land har så mye å tape. «... de fortsetter å kjøpe våpen når et stort antall av deres innbyggere trues av sult», het det i en skarp advarsel fra Sikkerhetsrådet i FN onsdag.

Må alle håp i Afrika kveles av krig eller tørke? Bare regn synes å være i stand til å stanse begge deler.