Døden i Det hvite hus

Det blir grotesk når dødsstraff inngår som en del av den «medfølende konservatismen» til president George Bush.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

INGENTING er meg mer motbydelig i den amerikanske kulturen enn bruken av dødsstraff. Enda mer grotesk blir det når den inngår som et fast element i hva den nye presidenten har markedsført som «medfølende konservatisme». Denne fundamentalistiske hevngjerrigheten, som Jesse Jackson har kalt den «legale lynsjingen», finner sin plass ved siden av vernet om det ufødte liv, abortmotstanden. Egentlig er det en «massemorder» som har flyttet inn i Det hvite hus, ja, som attpåtil er kommet til makten ved hjelp av en reaksjonær høyesterett.

I løpet av våren skal Bush ta stilling til dødsdommen til en føderal fange som har rett til å anmode presidenten om livsvarig fengsel. Men det får han neppe, hvis han skulle prøve. Den dødsdømte er nemlig Timothy McVeigh, som sto bak bombeattentatet i Oklahoma som krevde 168 dødsofre i 1995. Det eksisterer ikke noe folkekrav om benådning. Derimot er over 1000 mennesker invitert til å overvære henrettelsen!

DØDSSTRAFFEN og iverksettelsen av den er normalt en sak for delstatene. Siden 1976 har 36 stater benyttet seg av dødsstraff, over 500 fanger er blitt henrettet og ca. 4000 venter på sin skjebne i dødscellene. I samme tidsrom har også 75 sluppet fri siden det har vist seg at de var uskyldig dømt. Mentalt handikappede fanger henrettes. Fanger som har begått sin forbrytelse som barn, sendes i døden med ei giftsprøyte.

Da Karla Faye Tucker ble henrettet i Texas i 1998, vakte det stor internasjonal oppsikt og proteststormer. Det var den første kvinne siden 1863 som møtte sin skjebne på denne måten. Texas framstår nærmest som dødsstraffens hjemstat. Ingen annen guvernør har sendt så mange fanger i døden som Bush junior. I fjor ble det satt årsrekord med 40 henrettelser. Dødsmaskineriet er blitt en del av hverdagen. Kravet om dødsstraff kommer først og fremst fra folket selv, men det virker som om Bush også har en ekstra sterk tro på denne barbariske og usiviliserte straffemetoden.

JEG SKAL SKYNDE MEG å tilføye at både hans forgjenger i Det hvite hus og hans motkandidat, Al Gore, begge er tilhengere av dødsstraff. Clinton avbrøt f.eks. sin valgkamp i 1992 for å iverksette en dødsdom i hjemstaten Arkansas. Selv om meningsmålingene har vist en fallende tilslutning til henrettelser, er neppe noen i stand til foreløpig å innta Det hvite hus uten å være tilhenger av dette straffesystemet.

Undersøkelser og ny innsikt har avslørt groteske forhold omkring de legale prosesser som fører til dødsstraff, ikke minst i presidentens egen hjemstat, Texas. Derfor kom også spørsmålet lenger opp på den politiske dagsorden i fjor enn hva som vanlig er tilfellet. Så lenge påtalemyndigheter og dommere er politisk valgte, har folkekravet sterk gjennomslagskraft, særlig på dette nivået i en rekke stater. De offentlige forsvarere som blir brukt, er ofte av laveste juridisk bonitet. Innslaget av sterke rasistiske og klassemessige holdninger er ofte framtredende. Beviskravene i en rekke delstaters legale system er oppsiktsvekkende lave.

DET VISER SEG at stadig flere dødsdømte er uskyldige. Hele 17 tilfeller er avslørt i staten Illinois siden 1977. Og i fjor måtte den republikanske guvernøren innføre et moratorium. Flere stater støtter nå økonomisk forskningsprosjekter omkring dødsstraffen. Men håpet om at opinionen skal snu dramatisk fordi man gang på gang har påvist at straffen ikke har noen preventiv virkning, svever helt i det blå.

De fattige og de lavest utdannede er tilhengere av dødsstraff. Hevngjerrigheten hos middelklassen er sterk. Og særlig i sørstatene er denne form for avstraffelse en del av kulturen, som i Kina, Iran, Saudi-Arabia, Kongo osv. Den psykiske torturen det innebærer å sitte tiår på tiår på selve «dødskorridoren» i påvente av den endelige avgjørelse gjør heller ikke inntrykk på de mange tilhengerne. Utsettelse er kommet etter at det siste måltidet er inntatt sammen med bødlene, og man har tatt farvel med sine nærmeste.

VI SKAL FØLGE Bush junior med skarpt blikk når han endelig drar ut i verden for å forkynne sitt evangelium om en medfølende konservatisme, og når han krever respekt for menneskerettighetene i andre land. Det er allerede spådd at han kan komme til å ligge lavt i terrenget mens henrettelsene fortsetter ufortrødent i Huntsville-fengslet i Texas.