FORFENGELIG MASSEMORDER: Anders Behring Breivik har innrømmet å ha drept 77 personer i terrorangrepene i Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli. Foto: Politiet
FORFENGELIG MASSEMORDER: Anders Behring Breivik har innrømmet å ha drept 77 personer i terrorangrepene i Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli. Foto: PolitietVis mer

Døden kom i silkeslips

Anders Behring Breivik ankom retten som den iskalde morder han er, kun med varme følelser for seg selv, sitt ytre og sine klær.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Klokka 11.11 sto han der, i rettsal 828. For første gang møtte blikket presse og fornærmede. For første gang så de han på nært hold. Mannen som på kaldeste vis likviderte og sprengte 77 liv én og samme dag.

Han visste han kom til å bli studert der han sto, i mørk dress med hvit skjorte og silkeslips. Det blonde håret, det som er igjen av det over høyt hårfeste, var vannkjemmet med sideskill fra venstre mot høyre. Som en gutt på første skoledag.

Uberørt av blikkene Uten å foretrekke en mine, satte Breivik seg mellom sine forsvarere, rettet på mansjettknappene og foldet hendene. I fengsel har han lagt seg til et lite skjegg slik vi kjenner det fra prestemyter i frikirkelige menigheter. Det går fra øre til øre. Noe smil er det ikke.

Foran tilskuernes anklagende blikk var det lite som tydet på at det gikk inn på ham.

- Nei, han framsto akkurat som han har gjort i avhør og tidligere fengslingsmøter, sier politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby til Dagbladet.

På bordet foran seg hadde han et lite papirark med notater. Så mange linjer var det ikke plass til. Ifølge hans advokater inneholdt det stikkord for hva han ønsket å si. Da han fikk ordet, kastet han derimot ikke blikk på lappen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er en militær kommandør i den norske motstandsbevegelsen.....

Det kom som puggede vers. Ordene har forsvarere og politiadvokater allerede hørt mange ganger før.

- Puggede vers - Det framstår som en mantra han har pugget i cella, sier rettspsykolog og forsker Pål Grøndahl til Dagbladet.

For mange tilhører var det ikke ordene, men stemmen som vakte oppsikt. For første gang kunne man høre landets verste massemorder gjennom tidene ytre seg, lavmælt og med litt spinkel røst.

Det besnærer publikum hvordan denne gjennombolede mannen med en rekke plastiske operasjoner bak seg, ikke klarer å gni vekk de feminine trekk han ifølge sitt manifest alltid har forsøkt å bekjempe.

- Han har et anstrøk av det lett forfengelige med en stor slipsknute og et nytt dandert skjegg. Men ellers å se til er han helt upåfallende, sier Grøndahl.

Breiviks sorte hull For den anerkjente rettspsykologen er det ordene som er mest oppsiktsvekkende:

- Det som er spesielt er når han begynner å snakke. Da har han denne merkelige måten å være helt fiksert på  sin virkelighetsoppfatning, at han er noen slags selvutnevnt kommandør for en eller annen orden og er veldig insisterende på det, sier Grøndahl.

Breivik snakker til rettens dommer på samme måte Slobodan Milosevic gjorde da han ble anklaget for forbrytelser mot menneskeheten. Han nekter å anerkjenne rettens habilitet og legitimitet. Den tilhører fienden.

- Han har et svart hull av en virkelighetsoppfatning på akkurat dette området. For øvrig virker det som han er klar, våken, reflektert, han følger spillets regler, han vet hva det dreier seg om, sitter rolig og er samlet. Men det er når han begynner å snakke han framstår som underlig og bisarr, ikke i en psykiatrisk forstand, men hvordan folk flest vil oppleve ham, sier Grøndahl.

Tier på tiltale -Jeg erkjenner handlingene, men ikke straffeskyld, sier Breivik og forlanger å bli løslatt.

Dette er enkle ord å forstå betydnigen av. I sine lange resonnementer av ideologisk art, gjør han språket vanskeligere - også for seg selv.

Han vil framstå intellektuell og belest, selv om det tidvis går over stokk og stein.

Konsekvent er han heller ikke. Retten nektet han å anerkjenne, men gjør det plutselig likevel
- Jeg forstår det slik at de fornærmede er til stede for første gang. Får jeg lov til å tale til dem, spør Breivik.
- Nei, det får du ikke, sier dommeren.
- Nei vel, svarer Breivik og tier.