Døden kommer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MILANO (Dagbladet):

UNDER EN

oppsiktsvekkende pressekonferanse i Milano i går la eksperter fra Verdens helseorganisasjon (WHO) fram prognoser for klimaendringenes følger for menneskers helse.

De slo fast at sommerens hetebølge i Europa kostet 20000 mennesker livet. Minst.

- Trolig var det langt flere som døde på grunn av den ekstreme heten i mange europeiske land, sier forskeren Diarmid Campbell-Lendrum til Dagbladet.

Han legger til at framtidige hetebølger kan få katastrofale følger med store tap av menneskeliv.

Det er umulig å gi konkrete anslag, men vi ser at heteperioder i framtida vil ta mange menneskeliv, sier lege og WHO-ekspert Bettina Menne.

KLIMAENDRINGENE

forårsaker flere ekstreme værsituasjoner.

- Det er økende beviser for at globale klimaendringer vil forårsake kraftige helsekonsekvenser verden rundt, sier Menne.

Hun peker på en rekke forhold som virker inn på menneskers helse. Blant annet risikoen for drukning, diaré og åndedrettssykdommer, som øker når gjennomsnittstemperaturen øker.

- Vi får flere sykdommer på grunn av vannforurensing, og vi får flere mennesker som dør på grunn av sult og feilernæring, sier hun.

Menneskers helse knyttes direkte til klimaet. Når klimaet endres, endres også helsesituasjonen. Bettina Benne peker først og fremst på konsekvensene av ekstreme værsituasjoner som flom, uvær og hetebølger. Men legger til at en høyere gjennomsnittstemperatur samtidig legger forholdene til rette for andre sykdommer. Ikke minst malaria.

WHO REGNER MED

at malariamygg og andre smittebærende insekter vil spre seg til nye områder. Standpunktet er omdiskutert, men WHO fastholder at antallet malariainfeksjoner kan komme til å øke fra dagens 300 millioner til 350- 380 millioner årlige tilfeller.

Hvert år dør minst én million mennesker av malaria. Trenden er økende.

Sannsynligheten taler for at det er de ekstreme værsituasjonene, som flom og storm, som vil forårsake flest dødsfall.

De viser til konsekvensene av El Niño som førte til naturkatastrofer som kostet nærmere 130000 menneskeliv i åra 1972 til 1996.

Klimaendringer vil forstyrre økologiske systemer og naturressurser, og jage store menneskemengder på flukt. Sårbare samfunn kan bli ytterligere destabilisert.

DET STØRSTE PARADOKSET

er at det er den fattige delen av verden som må betale mest for klimaendringene. For eksempel er det Afrika som må regne med flest dødsfall på grunn av malariaepidemien. Likeledes er det Afrika som sannsynligvis vil merke flest dødsfall på grunn av feilernæring som følge av klimaendringer.

- Også i forhold til helse er det fattige utviklingsland som rammes hardest av klimaendringene, sier forskeren Diarmid Campbell-Lendrum.